Det er mye dikting i denne boka, mye fabulering basert på ufullstendige historiske kilder og uten referanser i teksten. Forfatterne har hatt en vanskelig oppgave i og med at så godt som alt skriftlig materiale som Rønneberg-familien hadde samla, strøk med i bybrannen i 1904. Kirkebøker og folketellinger og andre offisielle kilder er fattige på skildringer av personer og miljø, og det har ikke minst Ole M. Ellefsen som har skrevet om generasjonene etter grunnleggeren av dynastiet, Christoffer Rønneberg (1737-1824), brukt sin dikteriske fantasi til å gi liv til menneskene og miljøet etter hvert som Rønneberg-ætlingene skapte vekst og velstand rundt seg. Når han sprer rundt seg med replikker og konversasjon fra Rønneberg-familien for flere hundre år siden, uten dekning i kilder, er det dikting og ikke historie. Det er en livfull og leseverdig fortelling. Den kunne ha vært sann, men det er det ingen som vet.
Ny bok om Rønneberg-familien: Rønneberg-dynastiets vekst og fall
Kjetil Tandstad har skrevet om første generasjon, og han har valgt en mer fortellende stil basert på historiske hendelser. Han har nok hatt stor hjelp av Kristian Bugge sin artikkel om «Handelshuset Rønneberg» i Sunnmøre Historielag sitt skrift fra 1912. I dag er det nesten ubegripelig at Christoffer Rønneberg som kom til Sunnmøre fra Jæren med to tomme hender, fra 1760 og til sin død i 1824 greide å samle seg eiendommer og verdier som i 1788 ble taksert til 23.000 riksdaler. Det tilsvarer verdien av 3000 kyr. Det at han stadig lå i konflikter og rettssaker er kanskje noe av forklaringen på at han ble Sunnmøres rikeste mann. Han giftet seg med enka etter eieren av Krigsholmen, Elias Schelderup, og tok dermed over handelsstedet. Enka het Margrete Frøysa og kom fra Sunnylven. Christoffer og Margrete får tre sønner som vokser opp, Elias, Rasmus og Carl Esaias, og to døtre, Christiane og Karen Birgitte. Begge giftet seg til rikdom og flytta til Lyngen i Troms.
Slik var Rønneberg-dynastiet
Mot slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet øker kildegrunnlaget dramatisk. Avisene skriver om Rønnebergene og det som skjedde i byen. Da blir beretningen mer historisk fortellende, og også mer troverdig.
Ole. M. Ellefsen avslutter beretningen om dynastiet med å fortelle om «Livet etter teppefall». Viktig er det også å ta med at boka er rikt illustrert med historiske bilder.