Konserten er Bjartes første som æresdirigent. Hans gamle og gode venner i orkesteret har nemlig hedret ham med den ære, noe han synes er svært.

– Du er vel for Ålesund omtrent det samme som Mariss Jansons ble for Oslo-Filharmonien?

– Det må i så fall være med den forskjellen at jeg faktisk vender tilbake, fleiper maestroen i sin sedvanlige lune stil.

Han er glad for å være her igjen, og røper planer om en konsert også neste sesong.

Professor Håvard Gimse skal foredra Rachmaninovs klaverkonsert nr. 3 i d-moll. Myteomspunnet bl.a. takket være kinofilmen der solisten omtrent drives over i galskap av verket – mildt sagt teknisk krevende som det er.

Solisten Alle har lyst å samarbeide med Håvard Gimse, forteller Bjarte Engeset. Pianisten er en av våre aller fremste musikere.

– Inntrykket er nok noe overdrevet. Jeg tror kanskje det finnes nifsere ting av f.eks. Brahms, hvis du spør Håvard, parerer Engeset.

I kjent «gravestil» har Bjarte videre satt opp et etter måten lite spilt verk, nemlig Johan Halvorsens Symfoni nr. 2, «Fatum». Også den i d-moll.

Russeren og nordmannen kjente hverandre. Da Rachmaninov måtte ytre seg på direktesendt radio i Amerika 1927, ordla han seg omtrent slik:

«Det kunne være morsomt å si et par ord om de kjente personer rundt omkring i verden, som jeg har møtt og hatt stort utbytte av å møte. Den første jeg da vil nevne er Johan Halvorsen, sjef for orkestret ved det nasjonale teater i Norge».

Russeren var selv solist med nordmannen som dirigent.

– Det er store følelser i sving. En voldsom energi tøylet i raffinert eleganse, sier dirigenten.

– Han var her som 17. mai-solist tidlig i karrieren. Jeg synes det er viktig å få ham hit jevnlig, for han er virkelig en av de største pianistene vi har.

De kjenner hverandre godt, også fra flere plateinnspillinger.

– Alle har lyst å samarbeide med Håvard, og de beste resultatene kommer gjerne med musikere du har kjent over år, filosoferer æresdirigenten.

Det Bjarte kaller 17. mai-musikk kan være viktig nok å spille. Men Halvorsen handler om veldig mye mer enn bare natur og nasjonsbygging.

– Han var i minst like stor grad en europeisk og internasjonal komponist. Halvorsen oppholdt seg og hentet impulser fra både Finland, Skottland og kontinentet, minner Engeset om.

– «Fatum» betyr skjebne, og Halvorsen har langt på veg skrevet sin skjebnesymfoni. Den er veldig god å lytte til og skildrer en menneskelig tilværelse, synes maestroen.

Det skjer-kalenderen: Få med deg det som skjer i kulturlivet på Nordvestlandet

Forståsegpåere hevder symfonien kan tolkes som Johan Halvorsens inspirerte sjølportrett. Skjebnetungt, men ikke dystert: Han går ut i dur, for å si det slik.

Men et og anna Beethovensk bankemotiv kan dukke opp, for det luftes like fullt sterke sinnsstemninger.

Komponisten orkestrerte flott, så hele ensemblet engasjeres denne søndagen. Verket har interessante stemmer for alle, slik Bjarte ser det.

Han anbefaler publikum å «nullstille» seg fra nasjonalromantikken og ta inn denne konserten mer fordomsfritt.

Orkesterets faste kunstneriske leder Lars Thomas Holm har funnet ut at Halvorsen faktisk besøkte Ålesund ved flere anledninger.

– I forbindelse med Edvard Griegs 60-årsdag 15. juni 1903 hyret han og Nationaltheaterets orkester et skip og la ut på turné. 18. juni var de i Arbeiderforeningen med bl.a. Beethovens Leonore overture nr. 3, Wagners Overture til Tannhäuser, Griegs Peer Gynt suite nr. 1 og Svendsens 3. rapsodi, forteller Holm.

Vi har visst både lange og stolte orkesterstradisjoner å støtte oss til her i byen.

Søndagens konsert vil trolig føye seg fint inn i denne rekka.