Sakralt, ømt, vakkert, stille, bråkete, høylytt, kraftig, rolig, fengende ... det er bare noen av adjektivene som renner meg i hu når jeg skal beskrive bestillingsverket Natalie Sandtorv fra Ålesund leverte på Moldejazz mandag ettermiddag.
Danset med kulturmiinisteren - Kan sove trygt om natten
I det ene øyeblikket er vi i stille farvann, med stillestående lydlandskap i beste ambient-sjanger. Og Natalie hvisker ordene hun synger.
I neste øyeblikk løftes vi til store høyder av en kakofoni av lyd og rytmer. Og Natalie viser en stemmeprakt som ligger i Björk-landskap. Det er nesten vanskelig å tro at stemmeregisteret til 28-åringen kan være så stort som det er.
Natalie vant i fjor den høythengende prisen Jazztalent. Man får da et stipend på 50 000 for å sette sammen sitt eget drømmelag av musikere. Og så må man skrive musikk, så klart.
Om det er jazz det Sandtorv leverer på konserten kan nok diskuteres. Men hvem bry seg? Du er nemlig i Natalies univers nå!
Hun har rett nok med seg et stjernelag av jazzmusikere, men tankene går mer til flere andre sjangre.
Det er til tider rett fengende, for eksempel sistelåten «Lovers,» men ikke uten at det blir kastet inn uventede elementer av takt- og stemningsskifter. Så hopper vi over til rolig igjen, før det går tilbake til fengende rytmer og lydlandskap igjen. Og med elektroniske duppeditter her og der går tankene mine igjen til Björk.
Verket bærer tittelen «Freedom Nation» og er en hyllest til de som må kjempe for sin frihet, akkurat som de gamle jazzlegendene måtte gjøre.
Natalie må i uansett ikke kjempe for det fulltallige publikummets gunst i Molde denne ettermiddagen. Da hun proklamerer fra scenen at «nå skal vi spille siste låt» kommer det et solid og høylytt hjertesukk fra noen i publikum: – Å, nei!
Jeg vet ikke hvem du var, kjære publikummer, men bedre enn det kan vel ikke Natalie Sandtorvs konsert oppsummeres.