Vi møter Terje Fagermo foran inngangspartiet til Terminalen. Her henger det nemlig reklamekunst, malt av Fagermo selv.

Bakgrunnen for prosjektet er Citroëns landsdekkende kampanje med å sette farge på byene i Norge. Aaland bil, Momentium og Fagermo har samarbeidet om prosjektet. Som sin avdøde far som i alle år malte annonser rundt omkring i Ålesund, har Fagermo malt et reklamebilde.

– Faren min dekorerte veggene i byen, og jeg var med å hjalp til. I 1948 malte jeg min første vegg, som var byvåpenet på Utstillingsplassen.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle drive med kunst og maling. Det var jo bare for å hjelpe han, sier Fagermo.

Det skjer-kalenderen: Få med deg det som skjer i kulturlivet på Nordvestlandet

Han forteller at det var et hardt, men respektabelt og utfordrende yrke å male annonser i byen. I tillegg til å utforme reklamebilder, drev faren også eget atelier med egen kunst og tok oppdrag som arkitekt.

– Jeg synes det var bra gjort av min far å greie å overleve på malingen. Det var mye mindre støtte for kunstnere før i tida, og det var vanskelig å leve av å bare male bilder.

– Kunsten å holde ut er den største kunsten, legger han til.

Dekorerte byrommet

Så vidt Sunnmørsposten og familien Fagermo vet, henger ingen av reklamebildene som Ole Fagermo malte i sin karriere lenger på vegger i Ålesund. Terje Fagermo arvet heller ingen av verkene hans.

Reklame: En jubileumsplakat Terje Fagermos far, Ole, malte i sin tid.

– Det gjaldt å selge mest mulig for å overleve. Så det er ingenting igjen.

Terje husker en jobb i Strandgata, hvor han og faren skulle male en kaffepose til et reklamebilde. Og for å male det, må de kunne perspektivet.

Maler-brødrene

Brødrene til Terje, Aslak og Per, hjalp også faren med å male rundt omkring i byen. De endte også med å drive med kunst resten av livet. Aslak malte ålesundsbilder og Per ble dekoratør.

Så mens både Terje og hans tre brødre og far malte, holdt moren familien sammen.

– Hun malte ikke selv, men holdt liv i familien, forteller Terje.

Terje har også barn og barnebarn som er kunstnere og arkitekter. Han er enig i at det må være et kunstner-gen som går i arv.

– Og ingen av dem har vært pådyttet dette. Det var et naturlig valg for dem, påpeker Terje.

Aldri fått tilbakemelding

– Jeg har gjort veldig mye arbeid i Ålesund. Jeg har aldri fått tilbakemeldinger fra folk på noe av arbeidet mitt. Samme hva jeg har gjort. Jeg tror det tyder på at jeg har gjort noe riktig. De har ikke noe å peke fingeren på, sier Fagermo.

– Aldri?

– Aldri, sier han og ler.

Flere nyheter fra Ålesund her.

Og akkurat idet han sier det, kommer det bort ei tilfeldig dame på gata.

– Flott bilde, Terje, sier hun og smiler.

– Det var en første gang, sier Terje og ler.

Fagermo er selv fornøyd med bildet som henger over inngangspartiet til Terminalen. Det skaper byrom, mener han.

– Jeg er litt kry av at jeg får se det i full målestokk. Vi bor i verdens vakreste by, og når du ser hit møter du fjell og fjord.

Faktisk kunne han tenke seg å male sidepartiene av Terminalen også.

– Jeg vil ha inn noe grønt. Men det lar seg nok ikke gjøre, sier han og ler.

Faren: Ole Fagermo dekorerer festsalen i Folkets Hus i Kongens gate i Ålesund.
Fagermoene. Fra v. Terje Fagermo, Ole Fagermo (far) og Aslak Fagermo ved Brosundet i Ålesund. Fra en reportasje i Sunnmørsposten julaften 1977. Foto: Dag Lausund