– Vi tror dette senteret vil interessere mange, ikke minst håper vi det blir et viktig sted å besøke for skoleelever på alle klassetrinn, sier Berit Ramsevik Kvalheim.

Hun er leder for Måløyraidsenteret som blir høytidelig åpnet av kronprinsparet i dag, torsdag.

Senteret ligger i Gate 1 i Måløy, i bygget best kjent som Heradsheim.

Måløyraidet var en britisk/norsk militæroperasjon i romjula 1941, der målet var de tyske befestningene i Måløy.

Selv om beskytninga fra skip og fly også gikk sterkt ut over sivile bygg, ble bare én sivilperson drept.

Derimot måtte 150 tyskere bøte med livet. Videre ble 98 tyskere og fire norske NS-medlemmer tatt med som fanger tilbake til England. Frivillige nordmenn ble også med.

NEDERLAG: «En hilsen til Hitler», kalte Winston Churchill Måløyraidet i romjula 1941. I alt 150 tyske soldater omkom i angrepet, 98 ble tatt til fange.

Store skader

Skadene som tyskerne var påført ble sett på som svært vellykket: Kystartilleri, en radiosender, en kraftstasjon, fyr og fabrikker var ødelagt. Åtte tyske skip ble senket.

Men angrepet hadde kostet. 52 allierte ble drept, deriblant kaptein Martin Linge, opprinnelig fra Norddal.

Krigshistorikere mener dette angrepet var starten på slutten for Adolf Hitler og hans til da uovervinnelige styrker.

– Dette som er bygd opp er ikke et museum, men et opplevelses- og kunnskapssenter, poengterer Berit Ramsevik Kvalheim – og gir ros til de to utstillingsarkitektene som har satt sitt preg på senteret: Hanna Hilt og Linda Lien.

Det er imponerende hvor mye som er tatt vare på fra operasjonene, og som senteret har fått tak i. Her kan vi blant anna studere revolveren til Martin Linge, og dolken og ikke minst sekkepipa til den britiske soldatlegenden «Mad Jack». Han spilte på sekkepipe under Måløyraidet – mens hundrevis av bomber haglet ned. Senteret har til og med sikra seg den gjennomhulla postkassa som hang på utsida av Heradsheim, der det var postkontor i 1941.

ARKITEKT: Hanna Hilt (bildet) er sammen med Linda Lien utstillingsarkitekter for Måløyraidsenteret, som blant annet inneholder ei stor samling hjelmer fra 2. verdenskrig.

– Vi åpna deler av senteret i juli, og har allerede hatt over tusen besøkende. Nå blir det langt flere, og vi skal ha åpent sju dager i uka – året igjennom.

Kvalheim venter at skoleklasser, pensjonistlag, bedrifter og turister skal komme på besøk.

Her vil de i 1. etasje bli møtt av en liten butikk og en resepsjon. I etasjen over er det Måløyraidet som dominerer. I 3. etasje er temaet Martin Linge og hans kompani, den illegale Shetlandstrafikken, Tysklandsbrigaden og fangeleirene – og på toppen er det plass til kontor og møterom.

– Det er interesse for senteret i utlandet. Blant anna har allerede ei gruppe fra den britiske marinen vært her. Vi tror at etterkommere etter både norske, britiske og tyske soldater vil besøke oss. Vi har en vegg der folk kan få hengt opp sine egne bilder av dem som mistet livet i de harde kampene.

Tekstene på utstillinga er også mynta på besøk fra utlandet, og er derfor både på norsk, engelsk og tysk.

LASARETT: Langt inne i fjellet, i en mørk og trang bunker, har Måløyraidsenteret gjenskapt et naturtro lasarett.

Åpningsfesten

En rekke gjester er inviterte til åpninga i dag, blant andre krigsveteranene Ragnar Ulstein og Joakim Rønneberg – og Jakob Strandheim, den siste gjenlevende fra Shetlandstrafikken.

Måløyraidsenteret har hatt Terje Sølvberg som krigshistoriker og Helge Hjelle som prosjektleder.

Pengene til å gjenskape historia har de fått fra Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Forsvarsdepartementet, Kulturdepartementet og spandable sponsorer i næringslivet.