Hilde Louise Asbjørnsen staket ut ny kurs

Inspirert av Pushwagners meningsmot

– Jeg har takket nei til nye roller for å lage denne platen. Det har kostet mye og føles som et sjansespill.

Venner: Hilde Louise Asbjørnsen og Pushwagner på Tjuvholmen i 2015. Nå lar hun seg inspirere av kunstnervennens frimodighet i egne tekster. Alle foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix  Foto: Johannessen, Gitte

Staket ut ny kurs for seg selv: Hilde Louise Asbjørnsen, slipper sitt 11. studioalbum «Red Lips, Knuckles and Bones» fredag og tar seg pause fra teaterscenen.  Foto: Gitte Johannessen

Samarbeid: Pushwagner, som gikk bort i fjor, kom dansende inn på en Hilde Louise Asbjørnsen-konsert. Her er de ved hans bilde «Jazz» i 2015, da han designet albumkunst for henne.  Foto: Johannessen, Gitte

Noen av Asbjørnsens konserter i sommer
  • 3. mai – slippkonsert på Nasjonal Jazzscene, Victoria i Oslo
  • 11. mai – Rådhusteatret, Ski
  • 23. mai – Festspillene i Nesbyen
  • 21. juni - Skarnes
  • 22. juni – Hadeland Jazzforum
  • 5. juli – Trandalblues (med Sykkylven Storband)
  • 6. juli – Argus under Kongsberg Jazzfestival
  • 18. juli – Café Oline, Hvaler
  • 26. juli – Raadhusamfiet, Åsgårdstrand
  • 7. august - Kristiansand
  • 13. august – Cosmopolite Scene under Oslo Jazzfestival
Kultur

Hilde Louise Asbjørnsen innrømmer at hun tenkte for seg selv: «hva har jeg satt i gang».

For etter en rekke suksessroller på musikalscenen, sist med det Komipris-vinnende soloshowet «The Lulu Show – Livet er en dans på renter», valgte hun å ta en pause fra teaterscenen for å satse på musikerkarrieren.

– Forrige album spilte vi inn i påskeferien jeg hadde fra «Chicago»-oppsetningen på Oslo Nye Teater, sier den allsidige jazzsangeren som nå har væpnet seg med rød leppestift og slipper sin ellevte langspiller, kalt «Red Lips, Knuckles and Bones» fredag.

– Jeg står ved en slags milepæl! Jeg har bikket 40 år og ti album. Jeg har jobbet lenge innenfor samme musikalske uttrykk, nå var det på tide å stake ut en ny kurs.

Inspirert av Push

Det gjelder både tekstene og musikken, forklarer hun til NTB.

– Jeg tar låttekstene ut av intimsfæren, der jeg hittil har holdt meg. Enten fordi jeg er en jazzsanger og vi liksom «skal» synge om kjærlighet, eller kanskje fordi jeg ikke turde å mene så mye? Men da Pushwagner gikk bort i fjor, tenkte jeg på hvordan han kommenterte alt gjennom sin kunst – i store bokstaver! sier hun om den avdøde kunstneren og vennen, som hun første gang møtte i 2002.

Senere kom han dansende inn på en av hennes tidlige konserter, noe som ifølge Hilde Louise «ikke er så vanlig på jazzkonserter i Norge». For fire år siden tro Pushwagner til og laget platecoverne til forrige plate, «Don’t Stay For Breakfast».

Større

Med Push i tankene turde hun trå til med større temaer.

– Jeg prøver å formidle pågangsmot og kraft og at livet er en herlig kamp. Mye flyter i dag, som tilliten til våre ledere, til mediene – alt mens mennesker er på flukt. Middelhavet har fått en annen mening for meg, med mørkere historier. Men tenk på overlevelsestrangen til menneskene som prøver å krysse det! Vi vil alle noe mer og bedre, det er noe vi har til felles som vi lett glemmer, men som vi burde prøve å løfte blikket og se hos hverandre, sier Asbjørnsen.

Som i låten «A Swing of Its Own» synger om hvordan hjertet vårt slår nærmest synkopert, «i swingtime».

– Hadde menneskene hørt mer på god, gammeldags swingjazz ville verden vært et bedre sted, ler hun.

Leppestiftlåt

Leppestiften er som alltid nylagt og knallrød, noe som er med på gi albumet navn. På den nye platen har hun til og med skrevet en egen sang om leppestiftens betydning for henne når verden skal møtes. På den har hun med seg sin faste gitarist, Svein Erik Martinsen Aanestad.

Han synger med på teksten om å «ta på seg sine røde lepper» og styrken det gir til å møte verden. Det kaller hun et lite spark til «den såkalt feminine kraften».

– Den har vi alle! Jeg er lei av at vi settes i bås. Kvinner har ikke enerett til myke verdier.

På Jazzahead

Hilde Louise Asbjørnsen og bandet hun har spilt med de siste seks årene forlot lydbildet fra de siste skivene og lot seg inspirere til noe mer groove- og beatbasert, der tekstene leder an.

– Det var en naturlig utvikling. Det at man «finner sitt uttrykk» er jeg uenig i: Jeg tror man hele tiden må være i bevegelse fremover og lete etter nye veier, sier hun og forteller om hvordan hun tar med seg kvartetten i studio for å spille fram sangene. Albumet har vært klart siden oktober i fjor. Når de nå øver, er det med tanke på konserter.

– Jeg er sprekkeferdig etter å komme ut og spille! sier Hilde Louise, som fikk det første utløpet sist helg – da hun var blant de norske artistene som tro til på den store, tyske bransjefestivalen Jazzahead i Bremen.

Finne nye veier

«Red Lips, Knuckles and Bones» er nemlig den første platen hennes som får internasjonal lansering, og det er en ny milepæl for den allsidige artisten.

– Jeg har prøvd med tidligere utgivelser, men stanget hodet i veggen gang på gang. Nå har jeg forhandlet meg fram til en avtale med et tysk plateselskap som skal gi den ut der. Det finnes et større marked for jazz utenfor Norge, og nå får jeg testet ut dette én gang for alle, sier Hilde Louise Asbjørnsen, som medgir hun har «vært litt i limbo» når det gjelder karrierevalg.

– Å kun leve av å være jazzsangerinne er ikke så lett. Skrivingen er det aller viktigste for meg, så hvordan kanalisere det ut? Nå ser det ut som det blir bok, sier hun og blir litt hemmelighetsfull – før hun deler erkjennelsen det brakte henne:

– Det har vært et vendepunkt å bli 40 år. Man må ut og finne nye veier.