Dagens konsert på Scena sendes direkte fra Parken kl. 14:

Skrur på spanske-sjarmen

Kan et knippe friske og søte sanger fra Spanias middelalder være akkurat det som trengs, for å få en grå karantene-onsdag til å skinne litt ekstra?

Scena: Miki Campins og Grete Kielland

Kultur

Spanske barokk-ballader er som pop-ballader når det gjelder handling. Det er mye om kjærlighet, men mest av det kompliserte slaget. Som forbudt kjærlighet. Uoppnåelig kjærlighet. Kjærlighetssorg.

— Det er vakker musikk, selv om kjærlighetshistorien som synges ikke nødvendigvis ender godt, forteller Grethe Kielland.

Hun er klassisk skolert sanger, som også er musikkfaglig leder ved Ålesund kulturskole, og sangpedagog ved Fagerlia videregående skole. Nå for tida med video-oppfølging av elevene.

I tospann med kulturskole-kollega Miki Campins, byr de her på et utdrag fra deres Encanto-konsept på Scena, fra foajeen ved Parken kulturhus i Ålesund.

Encanto betyr kort og greit sjarm på spansk, og det er der lista legges, sier Kielland:

— Vi byr på et knippe søte, sjarmerende folkemelodier fra Spania. Det er sanger som trykker på et eller annet i oss, også når vi ikke kan språket. Det er søte, friske og fine sanger, sier hun.

Se flere konserter fra Scena her:


Sunnmørspostens digitale scene:

Direkte kultur og skatter fra arkivet

Sunnmørsposten inviterer til direktekonserter og musikalske gjensyn fra Scena på smp.no.


Musikken som reiste sjøvegen

De to har presentert Encanto-sangene før, på en konsert på Dråpe sist høst. Da var programmet satt sammen av både spanske og norske folkemelodier. Denne gangen nøyer de seg med fire av de spanske perlene de har i repertoaret. Det er tradisjonelle sanger på både spansk, katalansk og galisisk.

Miki Campins er selv fra Mallorca, og han har en master i perkusjon. I Ålesund underviser han i slagverk.

— Men Miki er også «skap-gitarist», og spiller i vårt samarbeid barokkgitar, forteller Kielland.

Begge har stor sans for encanto-sangene de ønsker å nå ut til publikum med. Noen av melodiene gir assosiasjoner til irsk musikk.

— Alt henger i hop, og det går en sjøveg fra Spania til Irland, og videre til Norge. Der folk reiste, fulgte musikken med, og tok ny form etter stedene der musikken ble spilt, og delt med folk, sier Kielland.

— Men sangene dere nå presenterer har de fleste av oss aldri hørt før?

— Det er nok nytt for veldig mange, men musikken er allmenn, med appell til de fleste, slik etnisk musikk gjerne har. Det er et slektskap mellom spansk, irsk og norsk musikk, og mellom spanske barokkballadene og norske skillingviser.

Kulturhunger

Den dagen folk igjen kan slippe ut fra karantene, uten restriksjoner, tror Kielland at folk vil flokke til konserter og andre kulturarrangement:

— Vi har i denne perioden blitt veldig klar over de digitale mulighetene som ligger i å sende konserter digitalt, også fra stua. Men vi har også skjønt at det å se en konsert hver for oss, aldri blir det samme som å dele opplevelsen med flere sammen, og med musikerne.

— Folk kommer til å bli supersosiale når koronakrisen er over. I mellomtida anbefaler jeg lange turer daglig. Alle trenger vi å skifte lufta vi puster i gjennom dagen. Da er vi godt rustet når vi virkelig får slippe fri, sier Kielland.

Elevene hennes på Fagerlia må holde seg til hjemmeundervisning for tida, men her er et utdrag fra et tidligere kull av elever som gjestet Scena i Sunnmørsposten i 2014, med et utdrag fra musikalen Jungelboken:

I lunsjkonserten fra februar 2014 får du et lite utdrag fra Fagerlia's musikal Jungelboken.