Den var gruelig bratt for en guttunge. Men vel oppe, ble vi belønnet med innsyn til brannbilene. Aller best var det å kike inn de halvbuede vindua i bakken opp til byparken.
Vi er altså i Storgata. Parken hotell eller hva de nå kaller seg i våre dager har for lengst overtatt. Den bratte trappa er for lengst redusert til et par–tre steg som unnagjøres så lett og byksende som bare det.
Året da Rollon slo Molde
Det er ikke lett å bli klok på selve gatelegemet her. Er det virkelig grus? Ruskete asfalt?
Bak den hvite bussen skuer vi Victoria Hotell. Bussen står utafor Centrum Hospits, med nasen vendt mot inngangen til Frikirka.
Kjøretøyet har vært med i tiårspalta før. Muligens ... Her velger vi å trø uhyre forsiktig for at ikke kjennerne i veteranmiljøet skal bryte ut i hoderystende hånlatter nok en gang.