«Dyreklubben i fare» lød tittelen over dette fotografiet i fire fine farver. «Dersom vi ikke får tilført økonomiske midler fra kommunen vil vi måtte legge ned driften ved Borgund Dyreklubb, sier daglig leder Pål Kristian Lindseth ved dyreklubben».

Klubben ble til etter initiativ fra den markante sognepresten Inge Eidhamar. Han så for seg at den tomme prestegårdsløa kunne fylles med aktivitet for barn og ungdom. Tiltaket åpna i 1979 og ble raskt mektig populært. Problemet har vært pengene.

«Menighetsrådet i Borgund har i mange år stått ansvarlig for finansieringen av dyreklubben. I et brev til kommunen har rådet nå måttet si fra seg dette ansvaret og be kommunen om å gå inn med økonomiske midler for å redde klubben. Ifølge Pål Kristian Lindseth går selve driften ved dyreklubben med overskudd. Det er derfor lønnskostnadene man nå trenger midler til å dekke», leser vi anno dazumal.

Det har aldri skorta på godvilje. Daværende rådmann Bjørn Huseby sa det slik i -94: «Alle er enige om at dette er et verdifullt tiltak som man bør forsøke å berge». Seinest i fjor gikk alarmen på nytt, der omkvedet var at «alle elsker dyreklubben, men kjærlighet er ikke nok».

«If there’s a will, there’s a way», heter det visst. Til denne dag har det likevel gått noenlunde bra. Vi hadde imidlertid helt glemt at Lindseth var inne i dette bildet.

Rørlegger, dansebandbassist, dyreklubbleder, journalist. Han har garantert mer på CV-en også. Uansett skal ingen kunne klage på allsidigheten. Det er forresten kanskje ikke så langt fra å lede dyreklubb til å drive sirkus i Vigra lokal?

Vi velger å ta alt til inntekt for påstanden at ingen erfaring er vekkasta i dette livet.