Til tiårspaltens forsvar skal kort anføres at det ikke hjelper synderlig stort å være barn av sekstitallet når ur-Svinten forsvant så tidlig som 1941.
Nazistene beslagla skjønnheten. Siden har visst ingen sett den.
Historien hjelper oss imidlertid med å tidfeste fotografiet. Ragnar Ulsteins bok om avisa, utgitt til hundreårsjubileet i 1982, vet å fortelle at Magne Flem sjøl kom over et passende skrog i 1934.
På dette skroget ble det så snekret overbygg etter egne tegninger. Skal tro om estetikeren Magne stod bak også denne formgivinga?
Motorbåten erstatta et mislykka forsøk med ei 22 fots stor «loppe». Takket være svimlende 80 bensinhester fikk «Svint» opp ei fart på hele 16 knop.
I parantes bemerket opplyser Ragnar Ulstein at literprisen på denne tida lå rundt 13 øre. Så da gikk det vel an å koste på, formelig ose Sunnmøre rundt?
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.
Den voldsomme hastigheten gjorde sitt til navnevalget, forstår vi.
Sunnmørsposten fikk ikke «Svint» nummer to før i 1949.
Den aller siste, som etter det vi mener å vite fremdeles flyter, kom til i 1965.
Så der har vi tidsrommet, om ikke anna: Tiårbildet er tatt en gang mellom 1934 og 1941. Men hvor? Ingen anelse! Magne Flem var opptatt av å bli kjent i landsdelen sin. Derfor fór han da også virkelig vide i kring.