«Det ble et heftig møte mellom 400 ungdommer og The September When i Ålesund i går kveld.
Gamle, ærverdige Arbeideren ristet i grunnvollene, og bassen dundret i tilhørernes trommehinner, men det så ikke ut til å affisere de mange henrykte ungjentene som begjærlig strakk seg etter heltene».
Hørt på maken.
«I et forrykende show fylt av røyk, lys og lyd, kunne The September Whens frontfigur og vokalist, Morten Abel, motta publikums gunst», står det i selve bildeteksten.
Eller var det brunst? Sannelig om vi vet. Kvinne er visst kvinne verst. Artikkelen ble faktisk forfatta av ei dame, bare så det er sagt. I sånn passe kritisk avstand til artistens sceneshow.
Han hadde nok ikke all verdens plass å boltre seg på. Scenegolvet på Arbeidern er nokså grunt. Her er det lett å tråkke over kanten, for å si det sånn.
Denne marskvelden for 25 år siden fikk 400 publikummere plass til «90 minutter med rå rock».
«Drita bra, men høyt og varmt, stønner to unge fans som med dotter i ørene må ut for å trekke litt frisk luft midt under konserten», står det å lese.
God HMS dét. Oksygen er kjekt å ha.
«Unge tenåringsjenter er i flertall blant publikum. Store deler av skylda må nok frontfigur Morten Abel ta på seg».
Rock and roll, ålreit.
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten