Selv om bergensturen var et unntak, og han stort sett drog til Kristiania, var oppslutninga om unionen med Sverige på sitt høyeste blant nordmennene under kong Oscar 1's regjeringstid, fra 1844 til 1859. Den virkelystne kongen tok aktivt del i styringa av unionsrikene. Og populariteten hans, også her lands, ble befestet av hans «morgengave til det norske folk». Her avgjorde han symboltunge saker som lenge hadde skapt splid. Blant annet ble nye flagg for begge rikene tatt i bruk; med et felles unionsmerke, den såkalte «sildesalaten». Oscar 1. innførte også St. Olavs Orden, den første norske orden. Innføringa var viktig for å understreke likestillinga i unionen. Samtidig pekte navnet på at Norge hadde selvstendige historiske røtter tilbake til helgenkongen Olav.
«Opprinnelsen til bynavnet vårt»
Den direkte opptakten til denne avgjørende begivenheten, ble gjort 16. juli 1845. Da vedtok et enstemmig kommunestyre i Ålesund å søke staten om kjøpstadsrettigheter. Etter at den var anbefalt av amtmannen, sluttet Indredepartementet, 11. august 1847, seg til søknaden.
Fangstskuta «Veslekari» gjekk ned med flagget til topps
Å oppnå en formell status som by, var like fullt viktig for Ålesund. En slik status gjorde det mulig å etablere en kommunal administrasjon som var tilpasset næringsveksten, og den befolkningsveksten som fulgte i kjølvannet av denne.
Stortinget brukte også slike argumenter i sin begrunnelse, da innstillinga fra Indredepartementet ble vedtatt der i mars 1848. Noen uker seinere signerte altså unionskongen Oscar 1. dette vedtaket. Og Ålesund ble by.
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.