Alt var visst ikke bedre og finere før: Det langsmale skuret til fiskehandlerne kan ikke sies å ha utgjort noen direkte forskjønnelse av bydelen.

Vi ser at Riise-gården er påbegynt. Motivet får oss til å tenke på utviklinga innen byggekunsten: Det må ha vært et himla svært arbeid å tømre forskaling til en hel bygård. Enn si følge etter oppover med stillaset.

Eneste noenlunde moderne innslaget her ved inngangen til sekstitallet tør være betongbilen, en knøttliten sak med trommel. Den går så vidt an å skue rett over taket på anleggsbrakka.

I dag skyter forretningsbygg til himmels i en nær sagt pervers fart.

Motorvenner vil muligens nyte synet av Felleskjøpets lett patinerte snutebil. Rekka med hensatte stasvogner er ellers en sak for seg: To pontong-Mercedeser, Folkevogner, en Saab og vi vet ikke hva. Opel Admiral?

Skal tro om Mercedes-førerne er å finne som små-spisser i kontorlokalene til Aeolus? Assuranseselskapet med hovedsete i Hansa-staden hadde røtter tilbake til 1867 og ble fusjonert med Vesta i 1962.

Aeolus er ellers visstnok latin for «vindenes herre». Han figurerer dessuten stedvis som havguden Poseidons sønn, leser vi.

Sjøforsikring, ålreit. Det trenger vel noen i en by som vår?