Det er far hennes, Peder Andreassen, som sitter til venstre her. Han til høyre, med noe som ser ut som ei krykke, skal være en Blindheim.
Vi er fremdeles i sona Buholmstranda, ved foten av Strandabakken. De bestekledde karene sitter i Svingane, nederst i Gjerdegata.
Av en eller annen grunn har vi store deler av livet hatt vansker med å skille gata fra Grensegata, ett knepp lenger øst i sona Storledbakken. Nuvel.
En givet anledning til å hamre det inn: Vi er ved foten av Strandabakken!
Det er omtrent nå vi begynner å lure på om ikke pappa Peder var den som stod i lys frakk i bakgrunnen på gårsdagens bilde også?
Hvis så er tilfelle, er bilda tatt samme dag i 1956. Da kan det godt være Petter Rørstad i midten her igjen.
Det er som alltid opp til våre kloke, skarpøyde lesere å yte kyndig assistanse. Vi trenger all hjelp vi kan få.
Tiårbildet er ikke teknisk fullkomment, men det har mange andre koselige kvaliteter. Noe av det som nok en gang slår oss er hvor viktig det med litt slark, tid og rom til tullpreik.
Taktisk utplasserte benker kan gjøre susen. En kjøpesenterkafé er ålreit nok den, men vi synes likevel sånne små stjernestunder som dette stiller i en egen klasse.