«– Tråldrift med foredling av fangsten om bord har framtida for seg, og vi vil etter hvert få flere fabrikkskip, sier siviløkonom Kurt Løseth, som er forretningsfører for tre av de fem norske fabrikkskipene vi nå har», leser vi.
«En slik fiske- og foredlingsmetode har alle betingelser for å bli vellykket, spesielt med henblikk på de stadig sterkere krav om gryteferdig mat», la Løseth til.
«Og skal fisken hevde seg i konkurransen med andre matvarer er nok filet-tilberedning og dypfrysning på selve fangstfeltet en meget rasjonell og effektiv metode», mente samme forretningsføreren.
Sommeren 1968 var fem fabrikkskip i sving: «Longva», «Longva II», «Ole Sætremyr», «Gadus» og flunkende nye «Ottar Birting». På tiårbildet ser vi det stolte skip som startet det hele her til lands, nemlig «Longva». Levert fra Liaaen i 1962.
Sjette norske fabrikkskipet skulle bygges av Aukra Bruk for Ibestad Havfiskeselskap, og ville dermed bli det første av sitt slag i Nord-Norge.
«Jeg kjenner til at Rasmus Ervik med flere skal få bygget et fabrikkskip ved Liaaen», kunne Kurt Løseth røpe i avisa.
Den nye tid trengte seg altså på i kraftfullt driv – og det gjorde i sannhet interesserte fiskere også: Til to ledige plasser på «Ottar Birting» meldte det seg over hundre søkere.