Der sto det oppført fem systemhus fra Vegsund Trevare. Byggmester John Kårstad hadde reist de identiske, nye og fremtidsrettede boligene.

De kunne finansieres gjennom Husbanken og bød dessuten på 85 kvadratmeter utleiebolig i sokkeletasjen.

Møbelhandler E. Riise & Co på Kiperviktorget kasta seg med på moroa, i ei svær annonse under tittelen «Den nye heimen de kan slå seg til ro i».

Hør bare: «Lærer Furuseters familie valgte møbler laget i Ålesund og omegn. Pene og rimelige, med god kvalitet.

Gå og se dem i utstillingshuset på Fremmerholen. Familien er bortreist, men lengter sikkert etter den nye heimen med det vakre interiøret som møbelforretningen hadde hjulpet til med å skape – dit skal de anbefale alle sine venner å gå».

Dette var lenge før finn.no, skrytebilder på facebook og pastellgrå interiørblogger, må vite. I de dage var det fysisk fremmøte som gjaldt.

Riise på torget gjorde det de kunne for å promotere kortreist brukskunst. Strektegningen til høyre her var ledsaget av følgende forklaring:

«Stokkes salong «Duna» og vippestol «Telstar», og Blindheims veggseksjon «Ergo de Luxe» gjør fabelaktig suksess. Man får uvilkårlig lyst å bo slik». Til sortimentet hørte også Ekornes med sine raffe møbler som skapt for tenåringene i huset, Liens kjøkkenmøbler i Rex-serien og for ikke å glemme Åslids soverom mod. 7 i teak.

Designen var så god at mye av dette står seg stramt og fint den dag i dag. «A thing of beauty is a joy for ever», sa Keats.