Med seg til Steinovnen i Ålesund har han noen musikalske venner fra byen.

– Det blir løst og avslappet. Ingen konsert, bare spilling for å ha det hyggelig. Det ser jeg fram til, hevder han.

Oppvokst med musikken

Løseth begynte som gitarist i Ålesund som 15-åring i bandet Climbers, som slettes ikke var et av utallige amatørband. Rolv Wesenlund produserte bandets 2. plate. De deltok i nordisk mesterskap i Oslo, noe som i seg selv var en stor prestasjon på 60-tallet.

Dessuten fikk ungguttene æren av å bli med sjølveste Ray Adams på en fem måneder lang turné i Sverige. – Det var tider det, mimrer Løseth.

Spasertur til Oslo

Årstallet er 1965, og Løseth har akkurat fylt 18 år. Spontan som han var, bestemte han seg for at han ville til Oslo. Men med langt hår og gitar på ryggen var det slettes ikke lett å få haik fra Ålesund til hovedstaden.

– Det endte med at jeg gikk de 60 milene. Det er jo litt «rock'n› roll», ler han og legger til at turen tok ham rundt to måneder. Med ei flat lommebok blei det mange kalde netter på ålesunderen. Han husker spesielt perioden da han gikk gjennom Gudbrandsdalen.

– Da sov jeg ofte nede ved elver. Heldigvis var det sommerstid, men jeg skal love deg at det ikke var spesielt varmt likevel. Heldig som den unge gitaristen var, fikk han seg jobb på dagen i den kulturelle privatklubben «Club 7», da han kom til Oslo. «Club 7» ba også på mange viktige bekjentskaper som raskt ga ham en fot innafor i musikkverden.

Verdenskjent

I 1970 flytta Løseth til Frankrike der han spilte for bandet «The Beatniks». Seinere skifta bandet navn til «Titanic» og fikk platekontrakt med franske CBS.

– Hvor store vil du si at «Titanic» var?

– Vel, vi solgte over 30 millioner plater og spilte verden rundt. I Amerika, England og Tyskland var vi veldig populære. Det var bare synd at vi aldri fikk det til i Norge, sier Løseth.

Opprørsk

Løseth kan nok beskrives som noe rebelsk i sin storhetstid. Han har utallige gode minner, men det er spesielt ett han har lyst å dele.

– Jeg skulle spille på den olympiske stadion i Moskva sammen med et band som kalte seg «Space». Vi avslutta konserten med en medley av amerikansk rock'n'roll, noe som var fullstendig forbudt i Russland på den tida. I salen satt det 52.000 tilskuere, og 17 av rekkene var fylt opp av regjeringa, humrer Løseth. Heldigvis for hans og resten av bandets del, overlevde de.

Jul i hjembyen

I år har Løseth tatt turen til sin søster Eli i Ålesund for å feire jul sammen med henne, sin datter og to barnebarn.

– Jeg har jo blitt franskmann på én måte, ettersom jeg betaler fransk skatt og slikt. Men jeg har norsk pass, og innerst inne er jeg jo norsk. Derfor er det så utrolig deilig å komme hjem. Ja, legg merke til at jeg sier «hjem», sier Løseth som storkoser seg med tradisjonell norsk julemat, men også fiskeboller, fiskekaker og norsk kaviar.

Sistnevnte er høyt på lista over ting han savner nå som han bor i Frankrike. I Sør-Europa har han kjøpt seg hus og slått seg til ro sammen med kona Monika etter ei travel musikkarriere.

– Nå bare slapper jeg av. Og jeg nyter det, slår han fast.