Har fått ny kunnskap om gammel kirke

De fant ikke den fjerde kirka, men en av de tre andre kan være atskillig eldre enn vi har trodd til nå.

Ny kunnskap: Konservator Jarle Sulebust håpet at georadaren skulle finne den fjerde kirka man vet sto i Borgundkaupangen. Foto: Staale Wattø 

Spor: Ruinene etter Margaretakirka ser vi på det grønne feltet til venstre. Så viser georadaren at forlengelsen av kirka er et kor som er smalere enn det man har trodd. De buede konturene sørvest for koret, kan være restene etter en kirkegårdsmur fra en mye eldre kirke. Foto: Norsk institutt for kulturminneforskning 

Kaupangen: Det er bare svært små områder av Borgundkaupangen som er utgravd, men arkeologene tviler ikke på at det er mye historie som skjuler seg under jorda. Og nå skal man også begynne å lete på bunne av Katavågen – midt på dette bildet. Arkivfoto: Staale Wattø 

Georadar
  • Georadar er en variant av en vanlig radar der høyfrekvente radiobølger sendes ned i jordsmonnet.
  • Radaren brukes helst til å finne solide strukturer som murvegger og hardpakkede overflater pluss hulrom.
  • Undersøkelsen i Borgundkaupangen sist sommer var på to ulike områder på til sammen 1,3 mål. Kilde: Norsk institutt for kulturminneforskning
Kultur

Konservator Jarle Sulebust på Sunnmøre Museum har fått rapporten fra Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) som sist sommer undersøkte to områder i Borgundgavlen med georadar. Sulebust må svelge skuffelsen over at Borgundkaupangens fjerde kirke ikke ble funnet. Han har lenge hatt en teori om at den befant seg i nærheten av den såkalte tinghaugen. Men selv ved bruk av moderne teknologi, er mysteriet med den fjerde kirka fortsatt uløst.

Ny viten

Men konservatoren er likevel oppglødd over at funn i området ved Margaretakirka på nestet ved Middelaldermuseet kan gi ny kunnskap om Borgundkaupangen.

– Fagfolkene ved Niku tar mange forbehold i rapporten, og vi kan ikke si noe sikkert om hva som befinner seg under jorda uten at det graves. Men jeg synes likevel dette er spennende.

Georadaren har nemlig avslørt at Margaretakirka kan ha sett helt annerledes ut enn de grunnrissene som arkeologen Gerhard Fischer laget i 1912.

– Bildene viser strukturer som antakelig er koret i Margaretakirka, og koret er smalere enn selve skipet, sier Sulebust.

Fischer mente at Margaretakirka var en langkirke der kor og skip var like bredt.

– Og midt i koret ser vi også noe som kan være alterfundamentet, forteller Sulebust.

Les flere kulturnyheter på smp.no

Mur

Men georadaren avslørte også konturene av noe som kan være en kirkegårdsmur som ligger mye nærmere kirkebygget enn det arkeologene konkluderte med for over hundre år siden.

– Og hva betyr det?

– Det kan blant annet bety at det er spor etter en kirke som er atskillig eldre enn Margaretakirka som ble bygd på midten av 1100-tallet, sier Sulebust.

Georadaren fant også fortsettelsen av stolpekonstruksjonene som er gravd ut øst for Middelaldermuseet.

Under vann

Moderne teknologi er altså med på å avsløre hemmelighetene under jorda i det som i middelalderen var den travle byen Borgund.

– Og til høsten går vi løs på det som ligger under vann, forteller Jarle Sulebust.

Da rykker arkeologer fra Bergen Sjøfartsmuseum inn med utstyr som skal skanne Katavågen.

– Og der håper dere kanskje å finne et vikingskip begravd i mudderet?

– I så fall hadde det nok blitt enkelt å få ut penger til utgravinger, ler Sulebust.

Men spennende arkeologiske funn i Katavågen er absolutt ingen umulighet. I fjor vår gjorde marine arkeologer noen prøvedykk i vågen, og det de fant var såpass interessant at de kommer tilbake med mer og bedre utstyr til høsten.

Med en såkalt sub bottom plotter skal sjøbunnen i Katavågen finkjemmes.

– Jeg har forstått det slik at det skal være forholdsvis enkelt å avsløre strukturer under mudderet, og det er ikke urealistisk å finne rester etter både kaier og båter, mener Jarle Sulebust.

– Mudderet konserverer godt, så hvem vet?

Sunnmøre Museum har fått penger både fra Stiftelsen Kjell Holm og fra fylket til å undersøke Katavågen. Sjøfartsmuseet er også med på spleiselaget.

Eventuelle funn vil få god plass i de nye utstillingene i Middelaldermuseet som nå planlegges. Museet har store ambisjoner om å formidle middelalderhistorie på en levende måte.

Følg smp.no på Facebook