«Å lese er for hjernen hva mosjon er for kroppen», konkluderte den engelske essayisten og redaktøren Joseph Addison for 300 år siden.

– I dag vet vi at fysisk aktivitet også er mosjon for hjernen. Men ja, lesing er en veldig god aktivitet, fordi store deler av hjernen blir koblet på når vi møter en tekst, sier Espen Dietrichs.

Han er hjerneforsker og professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker om hjernen, blant annet «Vår fantastiske hjerne» sammen med Leif Gjerstad. Boka fikk Brageprisen i 1995.

– Er skjønnlitteratur bedre hjernemosjon enn andre typer bøker?

– Ikke bedre, men annerledes. Vi bruker ulike deler av hjernen til ulike oppgaver.

– Og krim er like bra som klassikere?

– Variasjon er det beste for hjernen. Det går an å lese mye forskjellig, sier Dietrichs.

Hjerneår

I «Den norske nevro-litterære klubb» er Espen Dietrichs en av 16 eksklusive medlemmer. Ifølge klubbens leder og medstifter Ragnar Stien, nå pensjonert nevrolog, har de alle «mer enn gjennomsnittlig interesse for nevrologi i skjønnlitteraturen».

– Hva skjer når vi leser?

– Språksenteret blir selvsagt alltid koblet på, uansett hva vi leser. Skjønnlitteratur trigger i tillegg så mye mer, som hukommelse, assosiasjoner og følelser. En tekst kan få deg til å huske musikk, og da aktiveres høyre hjernehalvdel, i tillegg til den venstre halvdelen der språk har sin plass, sier Stien.

– Det sies at skuespillere aldri blir demente, med mindre det ligger en sykdom som alzheimers bak. Skuespillere jobber intenst med tekst, historier og memorering hele yrkeslivet. Og det er god hjernetrim, understreker han.

– Selv er jeg takknemlig for evnen til å lese raskt, kombinert med god hukommelse. Det har vært gode egenskaper å ha i mitt liv, sier han.

Sære interesser

2015 er blant mye annet også «Det europeiske hjerneåret». Både Stien og Dietrichs holder jevnlig foredrag om blant annet hjernen og litteratur, slik Stien gjorde under Bjørnsonfestivalen sist uke.

Ellers har Stien en sær interesse for nevrologiske referanser i gamle krimbøker, som i den norske forfatteren Øvre Richter Frichs populære krimlitteratur fra mellomkrigstida. Karin Fossum er en krimforfatter i dag som vet mye om nevrologi, forteller han.

– Forfattere er observante. Flere har opp gjennom historien beskrevet nevrologiske fenomener litterært, lenge før de samme lidelsene ble omtalt i medisinske verk, sier han. Charles Dickens beskrev Tourettes syndrom i både «Little Dorritt» og «David Copperfield».

Kreativitet påvirkes

Kunstnernes egen helsetilstand preger gjerne kunsten, det finnes det mange eksempler på. Kunstnere lar gjerne det underbevisste få komme til overflaten.

– Hadde Edvard Munch visst hva han malte, ville han ha vært reklametegner, mener Stien. I den nevro-litterære klubben handler mye om å finne spor etter nevrologiske lidelser i litteraturen og hos forfatterne. Noen eksempler: Dostojevski beskrev over 1.000 egne epileptiske anfall i dagboka si, og han skrev om epilepsi i romanen «Idioten».

I «Alice i eventyrland» skjer de utroligste ting. Forfatteren Carol Lewis var plaget av kraftige migreneanfall. Alexander Kielland sluttet sannsynligvis å skrive fordi han hadde narkolepsi.

Dramatiker og nobelprisvinner Eugene O´Neill var plaget av skjelvinger og klarte ikke å fullføre sine siste, planlagte verk. Bjørnstjerne Bjørnson ble rammet av flere små slag, og dro til Paris for å prøve alternativ nevrologisk behandling. Der døde han.

Åpenbaringer

Som nevrolog mener Ragnar Stien at han også vet hva apostelen og religionsstifteren Paulus ble rammet av da han fikk en åpenbaring og ble omvendt, på vegen til Damaskus. Ifølge Bibelen verken spiste eller sov Paulus på flere dager etterpå. Dette er vanlige fenomen etter kraftig migrene, forteller Stien.

Også Hildegard von Bingen var plaget med migrene og svært beriket med åpenbaringer.

– Mye av kulturen og historien vår er i det hele tatt skapt og formet av nevrologiske lidelser. Det er jo fascinerende, sier Stien.

– Hva er ditt beste nevrologtips?

– I denne sammenhengen er det å lese. Les mye, les hva som helst. Gjerne kombinert med andre aktiviteter, være seg blogging, kryssord eller modelljernbane, sier Stien.

Espen Dietrichs vektlegger fysisk aktivitet, sunt kosthold og variasjon av alle aktiviter.

– Det gjelder å holde blodårene opp til hjernen åpne. Og bruke hjelm som beskyttelse mot skade utenfra. Vi er jo hjernen vår, sier han.– Hva velger du selv å lese i høst?

– Jeg er akkurat ferdig med Jo Nesbøs «Mere blod». Den likte jeg godt, sier Dietrichs.