Det sier Astrid Overaa, skuespiller og manusforfatter og snart klar med teaterforestillinga om livet til Inger Harrington.
Med film, bilder, tidsriktig musikk og ei bluse lånt av hovedpersonen selv skal Overaa framføre monologen hun har skrevet, om et bysbarn hun kjenner godt og har stor beundring for.
Misbrukt
Hun har delt livet hennes inn i tre deler: Barndom og oppvekst, livet på reisefot fra hun var konfirmert til hun var 40 og livet med Casa Emanuel og gatebarna i Brasil.
Historien handler om et skadet barn.
– Inger Nilsen, som hun het den gang, ble sett på som umulig av mange hjemme i Ålesund. Hjemme, på skolen, av barnevern og politi. Og sikkert med god grunn. Ikke alle takler en dårlig start med mishandling og utrygge forhold, sier Overaa.
Hun forteller om en alkoholisert og voldelig far, og en mor som var psykisk syk. Og ingen søsken å dele traumene med.
– Allerede som niåring ble Inger sendt på besøkshjem på Østlandet. Der ble hun seksuelt misbrukt. Seinere havnet hun på statens senter for barne- og ungdomspsykiatri.
Hvileløs
Nykonfirmert bestemte Inger Nilsen seg for å reise fra Ålesund.
– Det ble starten på 34 år på reisefot, et turbulent liv, med kjærlighetshistorier, ekteskapstilbud, beachpartyer, fyll og dop. Men også mange perioder med jobbing, mange av dem omsorgsjobber med barn, gamle og syke. Hun reiste verden rundt, USA, Istanbul, Marokko, Danmark, Frankrike og Italia. Og jobbet for kost og losji.
– Mye må jeg utelate, det blir for rått for publikum. Det vanskeligste blir å greie å fortelle like uanfekta som Inger. Der får jeg god hjelp av instruktør Karina Aase. Hun er veldig streng på at Astrid ikke skal være synlig, forteller Overaa.
Les mer om Inger Harrington og Casa Emanuel i Brasil:En rikdom av gevinsterTildelt Sunnmørspostens æresprisHyllet med konsert på Parken kulturhus
