– Jeg høres ikke ut som en sunnmøring, men kan lett skifte dialekt. Det passer jeg alltid på å nevne hver gang jeg er på audition. Drømmen er å en gang få en rolle der jeg kan ha sunnmørsdialekt, sier Flo.
For øyeblikket er hun å se i sin første hovedrolle, som Emma i TV-serien «Kuppel 16» på NRK. De første episodene ligger ute, og avslutningen sendes 1. desember.
Med unntak av noen få år tidlig i livet, da familien bodde i Ellingstova ytterst på Vigra (der det nå er galleri), er Flo vokst opp på Grünerløkka på Oslos østkant, og snakker deretter. Som skuespillernavn bruker hun Flo Fagerli.
– Men når jeg snakker med Sunnmørsposten er det fint å bruke hele navnet. Et slags «hei» til alt av slekt på begge sider av familien, så ta med Stoknes også. Jeg er veldig stolt av hvor og hvem jeg kommer fra.
– Sunnmøre er mitt andre hjem. Der har jeg tilbragt alle ferier så lenge jeg kan huske, gjerne fem ganger i året. Det er på toppene der jeg føler meg mest hjemme i hele verden. Og det er den følelsen jeg kjenner igjen som skuespiller, sier Flo.
Ung og lovende
Hun går på teaterfolkehøgskole i Danmark i høst, men er hjemom i Norge nå i november, for innspilling av TV-serien «Makta». Om Gro Harlem Brundtland og maktkampen i Arbeiderpartiet i tida før «landsmoderen» ble partileder i 1981.
Serien skal etter planen være sendeklar i 2023. Hvilken rolle Flo har fått, er hemmelig inntil videre. Gro-rollen er det ikke.
TV-karrieren startet Flo for øvrig allerede som 5-åring, med alfabetserien «Lesekorpset» på NRK Super.
– At det er skuespill jeg vil satse på ble klart for meg under innspillingen av Kuppel 16 i fjor høst. Jeg hadde vel noe sånt som 100 fraværsdager det siste skoleåret på videregående, i forbindelse med innspillingen. Før det var jeg fortsatt litt usikker på framtida, og tenkte vel jeg burde gjøre noe nyttig. Som å bli forsker, eller dra på oppdrag for Leger uten grenser. Jeg har alltid hatt et stort miljøengasjement. Det er et hjerteprosjekt for meg, og jeg er takknemlig for at jeg i min første store rolle får være med på å rette oppmerksomhet mot klimautfordringene vi trenger å ta på alvor, og problemet med økende klasseforskjeller. I den store sammenhengen kan kuplene i serien være et bilde på privilegerte Norge, med en helt annen kamp for tilværelsen på utsida, i store deler av resten av verden, påpeker Flo.
– Når det er sagt er ikke serien bare mørk og dyster. Det er en fin kjærlighetshistorie også, med mye humor. Det viser seg jo at ungdommer i framtida fortsatt har personlighet og pubertetsproblemer, og ikke er så ulike oss i dag. Det er en veldig menneskelig serie.
Klimaengasjementet til Flo kom ellers godt fram i et innlegg hun hadde på trykk i Sunnmørsposten da hun var 14 år. «STOPP! Gjør en innsats. Redd menneskeheten. Redd kloden» skrev hun da.
Flo (14): - Kloden smelter, og vi smelter med den
Utescenene i Kuppel 16 ble spilt inn i Oslo og Moss, blant annet rundt den nedlagte cellulosefabrikken som i sin tid sørget for «mosselukta».
– En måned inn i innspillingen kunne jeg ikke skjønne at jeg noen gang har vært i tvil om hva jeg vil jobbe med, sier Flo.
– Kan du sammenligne følelsen med noe?
– Fjelltur er det eneste jeg kanskje setter enda høyere enn skuespill. Frihetsfølelsen jeg opplever på snowboard nedover fjellsidene på Sunnmøre er det fortsatt ingenting som slår.
Nationaltheatret neste
Flo er snart aktuell på teaterscenen også. Fra januar til sommeren kommende år er hun engasjert ved Nationaltheatret. Hun skal spille Lena i en ny rockemusikal basert på Ingvar Ambjørnsen-klassikeren «Døden på Oslo S», fra slutten av 80-tallet. Historien om radarparet Pelle og Proffen ble filmatisert i 1990, lenge før Flo ble født. Nå innebærer teaterversjonen at hun skal gjøre noe hun ikke har gjort mye av før.
– Jeg har alltid sett på synging som mitt svakeste ledd, men dette er en rockemusikal, og da kan jeg bruke den hese stemmen jeg har. Det handler om formidling, og da gjør det ikke noe om jeg ikke treffer tonene helt. Håper jeg, ler Flo.
– Du virker ikke redd for nye utfordringer?
– Nei, og det tror jeg faktisk kan høre sammen med en helt bestemt topptur til Slogen da jeg var 5–6 år. Jeg kan huske at jeg hadde høydeskrekk og protesterte høylytt hele vegen opp. Men vi snudde ikke før vi kunne se fargen på hårstrikken til de som var på toppen, for da kunne vi også si at vi hadde vært der, sa mamma.
– På veg ned traff euforien meg, og med den forsvant skrekken. Jeg har aldri vært redd for høyder etter det. Eller for å prøve noe nytt. Jeg er generelt glad i utfordringer. Det er kanskje en del av den sunnmørske identiteten min at jeg heller ikke gir meg før jeg er i mål. Det er det samme adrenalinkicket jeg kjenner på toppene, som jeg nå får som skuespiller. Når sansene blir skjerpa, og du fininnstilles mot alt som er rundt deg, og bare vil ha mer av det samme.
Go with the Flo
Hver sommer er det slektstreff på Humla, der besteforeldrene Anne Marie og Per Gunnar bor, og der det ofte myldrer av tanter, onkler og minst 12 søskenbarn, som Flo beskriver det.
Da hun koronasommeren 2020 syklet Norge på langs, fra Nordkapp til Lindesnes med to kompiser, var det selvsagt at turen måtte gå via Humla i Ålesund, og Volda, der mormor og morfar Ingebjørg og «Mex» bor.
Flos foreldre møttes på skolen i Ålesund, og datteren er en god miks av dem begge. Moren Ingvild er kunstner og psykolog, og faren Ketil er biolog og jobber blant annet med ressursgjenvinning av matavfall. Miljøengasjementet er det flere i familien som deler. Onkel Per Espen Stoknes er klimapsykolog og forfatter, og holdt nylig klimaforedrag i Borgund kyrkje.
– Jeg er i slekt med både Stoknes som fant opp stillongsen, og Aarflot som startet Norges eldste lokalavis – «Møre», og sånt er jo stas.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det bare fire kvinner i Norge som har Flo som første fornavn. I dette tilfellet er det snakk om en oppkalling. For de er isbadere, mange av damene i familien, inkludert Flo og moren Ingvild, og hennes mormor igjen, som døde rett før oldebarnet som skulle bli skuespiller ble født.
– Mamma og hennes mormor badet alltid når det var flo.
«Jeg har sjøltillit som et fjell, og vet at jeg kan oppfattes som arrogant»
– Mye av det jeg lærte som danser har jeg fått bruk for i Hæren