Musikkfestivalen Fjord Cadenza, med hovedbase i Skodje, utvider stadig sine horisonter. Årets nyvinning var å arrangere en slags opptakt til selve festivalstarten. Her serverte man det som på forhånd ble avertert som «et knippe av klassiske perler» i Ålesund kirke. Konserten var en tilsiktet miks av repertoar og utøvere. Hvor vellykket denne blandingen av musikalske sjangere (delvis utenfor det man kan betegne som rent «klassiske») faktisk var, kan diskuteres.

Variabelt

Selve den musikalske fremføringen av de mange utøverne var noe ujevn. Konserten bar preg av å være en slags oppvarming i form av smakebiter. En grei introduksjon, men også delvis mindre overbevisende. Orkesteret har f.eks. mer å gå på, og vil nok spille seg opp etter hvert som de blir varm i trøya og akklimatisert i den sunnmørske naturen. Et delvis uheldig klangbilde i kirka gjorde at enkelte av ekteparet Fongen/Fremmerlid sine fremføringer ikke ble helt optimale. Fiolinisten Philippe Quint hadde gode rammebetingelser under sin solo fra filmen "The Red Violin". En dyktig utøver publikum kan se frem til å stifte nærmere bekjentskap med.

Marcussen

Året festivalkomponist Bertil Palmar Johansen var representert under kveldens konsert, og han får garantert vist seg bedre frem seinere i musikkfestivalen. Denne kvelden kom han noe i skyggen av et verk komponert av Kjell Marcussen i tre satser for orkester, bratsj og cello. Her med ekteparet Toril og Povilas Syrrist-Gelgota som høyst energiske og dynamisk innlevende solister. Med dette verket (hvis navn denne anmelderen dessverre ikke fikk med seg) kulminerte konserten. En meget spennende og interessant komposisjon fremført med utsøkt innlevelse av solister, orkester og dirigent.

Fragmentarisk

Helt bevisst hadde arrangøren lagt opp til at konserten skulle gi enkelte utdrag og ikke utgjøre noen musikalsk enhet. Repertoaret fikk vi vite underveis. Et spenstig initiativ, men sammenblandingen av sjangere og mangelen på informativt program gjorde at flyten i konserten uteble. Dette var kortfattet en oppkjøring til noe formodentlig større. Konserten viste uansett Fjord Cadenza sin store spennvidde, fra sang via instrumentsolister til orkester og begavede komponister. So, stay tuned!