Trommeslageren fra Ålesund er i ferd med å finne seg selv. På videregående kom han ikke inn på musikklinja i Ålesund, men tok service og samferdsel i stedet, og spilte musikk hele tida, på fritida.
Audiograf
Han trodde det var jazzmusiker han skulle bli, men nei. Så starta han på audiografstudiet i Trondheim.
– Det har med hørsel og høreapparater å gjøre. Veldig interessant, egentlig. Det var realisten i meg som trakk mot en håndfast yrkesutdanning. Men audiografer har et like tøft arbeidsmarked som musikere, fant jeg ut. Og når jeg virkelig kjente etter, var det musikken jeg ville mest. Jeg tok et valg, sier Andreas Voie Juliebø (22).
Han har tidligere spilt med Jonas Alaska og Mikhael Paskalev. Begge har anbefalt skolen i Liverpool. Han spiller også med Jenny Langlo.
Innspilling
I september starta Juliebø sin 3-årige bachelorutdanning innen musikk ved «Liverpool Institute for Performing Arts», kalt LIPA.
Nå har han hatt lang juleferie hjemme. Lystspilt mye med gamle bandkompiser i Ålesund. Koblet helt av. Til helga skal han spille på Vikapuben i Spjelkavik.
Med i bagasjen fra Liverpool har han to ferdiginnspilte låter, et resultat av samarbeidsprosjekter som oppstår ved skolen.
Låtene «We Are» og «Falling» er skrevet av medstudent Nora Konstanse fra Sandnessjøen, og spilt inn i Parr Street Studios. Et platestudio artister som Coldplay og Diana Ross har brukt.
Med bandet til Nora Konstanse spiller Juliebø melankolsk popmusikk. Med en annen klassekamerat, Ingrid Frøsland fra Flekkefjord, spiller han gladpop.
– Og så er jeg med i et norsk-britisk band som spiller progressiv rock med keltisk touch, sier han.
Jazzen har han alltid med. Den har han i hodet, uansett hva han gjør.
Åpen for alt
– Hvor har du allsidigheten fra?
– Jeg har alltid vært åpen, og aldri tenkt at det der, det vil jeg ikke spille. Så lenge den som skriver musikken mener noe, eller jeg selv får frihet til å legge inn noe av mitt eget, så kan jeg i grunnen spille alt. Jeg liker prosjekter som utfordrer.
– Musikk er for meg noe å være til stede i, både fysisk og mentalt. Det er et sted å kjenne på følelser, eller la være. Et sted å gi alt. Det er lykke for meg, sier han.
Studietida i Liverpool skal han bruke godt, og knytte bånd med de andre nordmennene på skolen.
– Jeg ønsker å etablere meg som fulltidsmusiker i Norge etter disse tre åra. Jeg liker det norske, litt skitne lydbildet best. Men realisten i meg er åpen for å jobbe med andre ting også, for å overleve. Jeg er god på salg, sier Juliebø.
