I 2012 erklærte FN 20. mars som den internasjonale lykkedagen.
Jakten på lykke har blitt en av vårs tids hovedsaker. Fokuset på lykke, og på det å være lykkelig er enorm.
Løssalgsavisene er fulle av overskrifter som lover oss vegen til et lykkeligere liv. Emneknaggen happiness gir billed-delingstjenesten Instagram rundt 40 millioner treff.
Reklamen lover oss lykke gjennom å kjøpe mer,- stadig mer, og folket løper og kjøper.
Noen tror at slanking er vegen til lykke, og piner seg selv og andre med sin angst for noen ekstra kilo. Andre finner ut at kirurgi må være tingen, og får skjært bort og fylt inn ansikt, bryst og resten av kroppen.
Atter andre bytter kjønn i håp om å finne lykken på den måten. Det er bare å velge i øverste hylle. Men blir man egentlig lykkelig av alle disse krampaktige påfunnene?
Og så har vi alle disse menneskene som flykter inn i all verdens religioner og håper å finne lykken der, bare for å oppdage fangenskapet de kanskje har havnet i.
Hva er så lykke annet enn den gode følelsen av å våkne om morgenen, føle seg sånn noenlunde frisk, ha et arbeid å gå til, eller noe annet meningsfylt å foreta seg, ha noen å være glad i, og venner man kan stole på?
Vi må heller ikke glemme den fantastiske muligheten naturen i landet vårt har å by på til opplevelser som overgår det meste.
Hvorfor stiller vi så store krav til tilværelsen?
Man trenger så langt fra være millionær for å bli lykkelig. Det holder med å være takknemlig for det man har. Så enkelt er det,- men likevel så vanskelig...