Den 20. juli kunne vi lese følgende på Jonas Gahr Støres facebook-side: «Mer enn 23 000 kvalifiserte søkere står uten studieplass. LO har kalt kombinasjonen av arbeidsledige og manglende studieplasser «en giftig cocktail for framtida».» Deretter skriver han: Regjeringen har ikke prioritert skole, bare skattekutt til de rikeste.

Jeg skal være enig med Støre i en ting, og det er at satsing på dagens unge er vår viktigste investering. Tilgang til utdanning er en viktig del av det. Men utover det er det skuffende at Støre ikke har fått med seg at 5617 lærere fikk videreutdanning i 2016 (3800 flere enn i 2013), at skolehelsetjenesten er kraftig styrket, at fraværet i videregående stuper, at det er starta en kvalitetsheving av fagskolene, at det er bevilget midler til et historisk høyt antall studentboliger, at det er innført 11 md. studiestøtte, at det nylig ble tildelt 250 studieplasser bare innen IKT, og at regjeringen prioriterer utdanning!

Tall fra Database for høyere utdanning (DBH) viser at antall registrerte studenter i høyere utdanning har økt med mer enn 24.000 i perioden 2013 til 2016, fra 244.995 studenter i 2013 til 269.092 studenter i 2016. I Møre og Romsdal er økningen på nesten 500 studenter i samme periode, fordelt på Høgskolene i Molde, Volda og tidligere Høgskolen i Ålesund.

Støre utelater å nevne at rekordmange fikk tilbud om studieplass i år, og at antall studenter som tar høyere utdanning har økt formidabelt i denne regjeringsperioden.

Burde alle unge komme inn på sitt førstevalg? I så fall, vil de få seg jobb, og vil vi som samfunn få arbeidskraft på alle områder? I Danmark er mange studier i praksis åpne, slik at alle med studiekompetanse kan komme inn uavhengig av karakterer. Studiene har derfor tilpasset seg på ulike måter for å «sile ut studenter». Noen studier har ekstra vanskelige eksamener det første året, mens andre studier har ekstra lette eksamener det første året, for å gi alle studentene et likt grunnlag. Begge deler virker inn på hvor tidlig i studieløpet en student faller fra eller blir hengende etter. At man kommer inn på et studium, er derfor ingen garanti for fullføring. Hva da med dem som sitter igjen med bare en del av et studium?

I Norge er det et begrenset antall studieplasser som man må konkurrere om basert på karakterer. Sjansen for å ikke få plass på førstevalget dersom karakterene er svake og studiet er populært, er derfor høy.

Arbeiderpartiets løsning på at alle skal få tilbud om studieplass, er å bevilge 3000 nye studieplasser. Hva da med de resterende 20.000 kvalifiserte søkerne som ikke har fått plass, Støre? Til sammenligning er det 27.000 studenter ved Universitetet i Oslo. For at alle skal få ønsket studieplass i førsteopptaket, må vi opprette nye studieplasser på alle fagområder tilsvarende et nytt universitet. Når vi vet at populariteten til de ulike studiene svinger fra år til år, ofte i tråd med svingninger i arbeidsmarkedet, blir det en krevende øvelse. Eksempelvis har vi de siste par årene ved NTNU i Ålesund hatt 700 søkere på venteliste til sykepleiestudiet, mens vi for få år siden tok opp alle kvalifiserte søkere for å fylle plassene.

Som tidligere rektor har jeg hatt besøk av Støre ved flere anledninger, og har hatt respekt for han som politiker. Jeg blir desto mer skuffet over at Støre så lett adopterer LOs svartmalingsretorikk, og bruker det som basis for bla. utdanningspolitikken.