Etter forslag fra administrasjonen i Årim har styret i Årim og Ålesund kommune vedtatt å gå inn for separat innsamling av matavfall med tanke på å nytte det til produksjon av biogass.

Jeg har i ledige stunder forsøkt å finne begrunnelser for og konsekvenser av vedtakene, men stort sett forgjeves. Jeg finner mange gilde ord som «auka gjenbruk», «redusert avfallsmengde», «framtidsretta behandlings- løysing for matavfall», «effektivitet og lønnsemnd» og «bærekraft», men intet om økonomi og utbytte. Årim fikk gjennomført en publikumsundersøkelse om saka april-mai i år, og svara var stort sett positive. Verdien av en slik undersøkelse vil jeg tro er sterkt begrensa når der ikke er nevnt et ord om at matavfallet allerede samles inn og nyttes fullt ut til energiproduksjon. Noen av spørsmålene må vel også sies å være nokså ledende.

Den metode som er brukt via Tafjord Kraftvarme (TKV) oppfatter jeg slik:

- Matavfallet hentes hver uke sammen med det øvrige husholdningsavfallet og leveres til silo på Grautneset og blandes med det øvrige avfall for å oppnå jevn brennverdi.

- Avfallet brennes i ovner med døgndrift. Varmen nyttes til drift i utbygd fjernvarmenett og/eller til elproduksjon ved steamturbingenerator.

- Avgassene renses ved filtrering og vasking til en reinhetsgrad som ligger langt under myndighetenes krav.

- Asken deponeres i Bingsa, metaller gjenvinnes. Fosfor kan gjenvinnes.

Den foreslåtte metode oppfatter jeg slik:

- Det må anskaffes et nytt sett avfallsdunker til alle abonnenter.

- Matavfallet samles inn i egen rute hver fjortende dag. Restavfallet vil også bli innsamlet hver fjortende dag. Avfallet kjøres med lastebil til Østlandet/Sverige til produksjonsanlegg for biogass.

- Avfallet gjennomgår en prosess for å fjerne uønsket innhold som plast, metall o.a. og lagres i silo.

- Avfallet kvernes.

- Avfallet tilsettes vann og presses gjennom et sikt for å oppnå en partikkelstørrelse på mindre enn ti millimeter og er nå blitt et substrat (vekstmedium).

- Substratet forvarmes til 100 grader. Deretter steriliseres det i trykkoker ved 135 grader C i en halv time. Substratet kjøles og overføres til en anaerob (surstoffri) gjæringstank, tilsettes en gjæringskultur og gjærer i om lag 24 dager.

- Gassen som dannes, i det vesentlige metan (65 %) og karbondioksid (35%) blir renset i en scrubber der karbondioksidet blir fraskilt og en oppnår 96 % metan.

- Metangassen drives gjennom et molekylærfilter og renses ved det opp til vel 99 prosent.

- Gassen komprimeres og kjøles ned til minus 166 grader C., blir flytende og lagres.

- Restavfallet etter gjæringen gis en relativ enkel behandling og ender i to varianter gjødsel.

Utbytte av prosessen er angitt slik av Oslo kommunes anlegg på Romerike:

Mottatt matavfall (2015): 7300 tonn

Produsert: 700 000 Normalkubikkmeter 99.9 % metan.

Omregnet til oljeekvivalenter skulle dette bli ca. 700 tonn diesel, det vil si ca. 0,1 liter diesel, tilsvarende et utbytte på 0,7 kilowattime per kilo matavfall. Dette tallet er et bruttoutbytte da denne metoden bruker mye energi til transport og til selve produksjonsprosessen. En biogassprodusent oppgir at mer enn 30 prosent av metangassen tapes på grunn av «fakling» (nødvendig avbrenning).

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Etter dette blir min vurdering av elementene i den nye ordningen slik:

Det tekniske: Den foreslåtte metode krever betydelig øket transportinnsats. Blir mengden av matavfall om lag 8000 tonn fra distriktet vårt vil det kreve en transportmengde på 800 000 tonn kilometer, dertil kommer uttransport av avfallsproduktene. Produksjonsprosessen er noe komplisert, sårbar og tidkrevende.

Det økonomiske: Utgiftene til nye avfallsdunker, transport, anleggskostnader/ betaling til avfallsmottaker vil kreve millionbeløp. Det er antydet at innsamling av matavfall, glass og metall kan kreve en økning av avgiften på 150 kr per år. Jeg antar at matavfallet vil kreve det meste av beløpet da mye av glass allerede er tatt hånd om, og alt av metaller utvinnes av forbrenningsslagget i et nytt anlegg i Bingsa. Om en antar en ekstra avgift for matavfallet per abonnent på kr 130 i året vil kostnaden for distriktet bli 4-5 million kroner årlig. (Jeg funderer jo også på hva den reelle produksjonspris på denne biogassen blir sammenlignet med den samme metangassen som produseres i milliarder av kubikkmeter på norsk sokkel.)

Energi: 8000 tonn matavfall vil ved forbrenning gi om lag 8 GWh (en gigawattime er 1 million kilowattimer). Ved biogassproduksjon vil utbytte bli om lag 6 GWh brutto, som antatt må reduseres til maksimalt 4 GWh netto når energibruk til transport og produksjon må trekkes fra. Dette betyr et faktisk energitap på 4 GWh, nok energi til 200 boliger om man velger den foreslåtte metode.

Miljø: Det er særlig den sterke økingen av transportbehovet som vil belaste miljøet ved valg av den nye metoden. Oppbevaring av matavfallet i 14 dager i sommerhalvåret og en tredje avfallsdunk på eiendommen vil neppe bidra til å bedre lokalmiljøet. Det spilles en del på at det skal bli mindre utslipp av karbondioksid ved den nye metoden. Dette spørsmålet er omstridt. Det reelle må være utslippet per netto innvunnet energi, og der vinner nok forbrenning.

Jeg finner ikke konkrete data om den nye metoden som f.eks. priser for levering til mottaksanlegg, transport og nye avfallsdunker. Jeg synes det er på høy tid at Årim legger fram troverdig dokumentasjon for de fordeler den nye ordningen skal ha. Det fortjener de over 30 000 abonnentene som må betale gildet. Det er forståelig at områder som ikke har et utbygd system som det vi har med forbrenning og utnytting av energien må velge et system som det foreslåtte når deponering på avfallsplass er forbudt.

TKV er et veldrevet tidsmessig anlegg som tar imot 80-90 000 tonn avfall årlig. Matavfallet utgjør om lag 10 % av dette. TKV vil gjerne ha matavfallet fordi det har en gunstig virkning på forbrenningsprosessen. Ålesund kommune eier 51 prosent av selskapet og får årlig millionbeløp i utbytte.

Det er med undring og vemod jeg ser at politikerne i Ålesund kommune velger en løsning for matavfall som ifølge de opplysninger jeg har kunnet finne åpenbart må bli et prosjekt der både kommune og abonnenter må bære tap av mange million kroner, og dertil betydelige tap av energi og også av miljø.

Gustav M. Flisnes Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.