Etter forslag fra Frp og påfølgende politisk vedtak ble det 1. mai 2016 starta et forsøksprosjekt med overordnet målsetting å prøve ut om en modell med statlig finansiering av kommunale omsorgstjenester gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for brukere av tjenestene (SIO-prosjektet).

Fra primo 2015 starta Helsedirektoratet et omfattende forarbeid til prosjektet etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det ble nedsatt bredt representerte grupper for utarbeiding av tildelingskriterier og finansielle løsninger.

Opprinnelig ble det lagt opp til deltakelse av ca. 20 kommuner fordelt på 2 modeller, A og B. Enkelt fremstilt har A-kommunene («statlig finansiering») blitt finansiert gjennom enhetspriser for de ulike tjenestene, mens B-kommuner har fått et øremerket tilskudd fra staten som utgjør en budsjettramme for disse tjenestene basert på siste regnskapsår.

Dette har da erstattet kommunens tidligere utgifter til helse og omsorg. Begge modeller har inkludert et inntektspåslag på 4 %.

A-kommuner har måttet tilfredsstille en rekke krav til tildeling av tjenestene, og de har fått nye og nyttige verktøy å bruke i arbeidet.

A-kommunene har også tatt del i en omfattende kompetanseutviklingsprosess som en forutsetning for å kunne ta i bruk nytt verktøy og nye kriterier. Dette har skjedd ved et omfattende tilbud fra Helsedirektoratet og ved læring av hverandre ved felles samlinger. Tildelingsprosess for B-kommunene har vært uendret, men de har som A-kommunene en regelmessig rapporteringsplikt til Helsedirektoratet.

Dessverre ble bare seks kommuner med i forsøket, fire i modell A og to i modell B. Dette svekker sjølsagt evalueringsmuligheten med tanke på overføringsverdi.

En evalueringsperiode på kun åtte måneder (2017 er ikke med i foreliggende rapport) i et så omfattende og vanskelig prosjektfelt og med så liten og ikke representativ deltakelse har sjølsagt sterkt begrenset verdi med tanke på måloppnåing. Ut fra tilgjengelige data kan en nok slutte at tildelingsprosessen i A-kommunene har blitt vesentlig styrket som følge av deltakelse i forsøket.

Det gjelder økt kompetanse og samhandling, nye og nyttige verktøy i tildelingsprosessen, mulig styrket brukermedvirkning (ikke dokumentert fra brukerne selv!), bedre vedtakspraksis og bedre styringsgrunnlag. For egen regning vil jeg anføre at det skulle da bare mangle med den omfattende innsats som er lagt til grunn før oppstart og ved gjennomføring i A-kommunene. Dette har ingen ting med statlig finansiering å gjøre.

Rapporten anfører da også som et meget vesentlig punkt at «en ikke kan utelukke at noen av effektene skyldes vissheten blant de ansatte i kommunene om at de blir observert – gjennom oppmerksomheten forsøket har. Dette er den såkalte Hawthorne-effekten kjent helt tilbake til 1920 tallet. (Det er betegnelsen på det fenomen at det å bli undersøkt i seg selv frembringer atferdsforandringer (som fordunster igjen når undersøkelsen er over)).

Man får altså et feilaktig inntrykk av sammenheng mellom årsak og virkning.

Rapporten anfører videre at den samlede ressursbruken knyttet til tildeling og administrasjon har økt og beskrives av noen som en «byråkratisering».

Til slutt bør en merke seg følgende som sterkt understrekes:

«SIO-prosjektet har så langt ikke påvirket tjenestetilbudet i særlig grad.»

Denne konklusjonen baserer seg på følgende. Jeg siterer:

«Det man kan si så langt er at verken gjennomgangen av statistisk materiale eller kvalitative observasjoner i kommunene gir et klart bilde av hvordan forsøket har påvirket kommunenes tjenestetilbud. De endringene vi observerer kan like gjerne tilskrives endringer i demografi og tilfeldige variasjoner».

På denne bakgrunn er det for meg uforståelig at vår regjering vil utvide forsøket med klart uttrykt tro på at statlig finansieringsordning for kommunenes helse- og omsorgstjenester er vegen å gå.

Regjeringen fortsetter og utvider forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. Odd-Roe Skogen mener at resultatet av forsøket så langt gjør at dette er en uforståelig beslutning. Illustrasjonsfoto: Knut Arne Aarset Foto: Knut Arne Aarset