Internasjonal økonomisk vekst har tiltatt. Globale tillitsindikatorer er stigende. Vi ser et bedret vekstbilde internasjonalt, og anslagene for den samlede importveksten hos handelspartnerne våre er oppjustert. Økt import i de landene vi handler med bidrar isolert til økt eksport fra Norge.
Havrommet
Utvikling av havrommet vil bety mer for global vekst fremover. Det fastslår OECD i rapporten The Ocean Economy 2030, som sier at den økonomiske aktiviteten i havet vil doble bidraget til global verdiskaping på grunn av økt etterspørsel etter mat og energi som i større grad må komme fra havet.
Dette vil gi økt etterspørsel etter skip og havinnretninger.
Miljø og teknologi er de store driverne i et langt perspektiv. Det kommer blant annet av økte krav fra myndighetene, og fører til at land som Norge med teknologikompetanse vil ha en konkurransefordel. Samtidig har vi sett en moderat vekst i norsk økonomi og den norske kronen er rekordsvak mot både dollaren og euro. Dette gir økt konkurransefordel for eksportretta næringer.
Bedre for norske verft
Fra toppårene i 2006 til 2008 ser vi en betydelig redusert ordrebok for norske verft i antall og verdi. Ved inngangen til 2009 hadde norske verft en rekordhøy ordrereserve på rundt 60 milliarder kroner, men da med en betydelig andel innen offshore – opp mot 80 prosent av samla ordrebok.
Norske skipsverft rapporterer om en ordrebok på 34 milliarder kroner ved inngangen til 2018, opp fra 28 milliarder ved inngangen til 2017. Ordreboken er nå nær gjennomsnittet for perioden 1995 og fram til i dag.
Vi ser stillstand i ordrer fra offshore service og økning i antall fiskefartøy og passasjerskip. Det bygges flere mindre fartøy samtidig som enkelte ordrer også er betydelig større i verdi. De mellomstore verftene møter større konkurranse fra de store verftsgrupperingene på mindre fartøy, som også vil presse lønnsomheten der. Samtidig gir økning av kontraktsummer på enkeltordrer større risiko for de store verftene gjennom økt kapitalbehov og mer komplekse prosjekt.
Satser på cruise og fiskeri
For ferjer og småcruise med mindre enn 1500 passasjerer i Europa utgjør ordreboken kun rundt 4,5 prosent. Ser vi derimot på småcruise isolert utgjør ordreboken 23 prosent av eksisterende flåte. Videre vekst på småcruise er mer usikkert og vil kun drives fram av eventuell ny etterspørsel og ved at norske verft er markedsledende på produktet. Konkurransen for bygging av bilferjer er hard. Her møter vi særlig konkurranse fra tyrkiske verft.
Innenfor fiskeri utgjør ordreboken rundt åtte prosent av flåten tilknyttet Norden og Atlanteren. Innen fiskeri forventes god kontraheringstakt fremover gitt fortsatt god lønnsomhet innen fiskeri. Brønnbåtsegmentet ser derimot mer balansert ut og kontraheringstakten forventes derfor å avta noe. Samtidig ser vi tilvekst av et nytt marked innen havbaserte installasjoner mot oppdrett.
Det er fortsatt noe kanselleringsrisiko innen offshore, men det meste er nå avklart for norske verft. Andre segmenter en mindre aktuell. I sum ser etterspørselsbildet helt greit ut.
Evnen til omstilling
Konkurransesituasjonen for både for verft og maritim industri påvirkes i stor grad av kunder i sykliske bransjer, og har størst betydning for utviklingen av lønnsomheten for bransjen fremover. Konkurransen om nye kontrakter er tøff, men med god omstillingsevne og konkurransekraft blant de norske verftene og selskapene tilknyttet maritim industri. Nærhet til design vurderes å være en fordel. Omstillingen gir dog økt risiko knyttet til nytt design og nye markeder.
Ikke alle har lyktes med omstillingen like godt. Enkelte større selskap og leverandørene av dekksutstyr har hatt svært svak utvikling, og kan synes ikke å ha gjennomført tilstrekkelig markedstilpasning. Andre aktører er mindre påvirket og gjør det betydelig bedre, som for eksempel de som leverer inn mot marin sektor.
Bransjen har positive utsikter, men lønnsomheten vil fortsatt være presset i en periode fremover.
Økning av kontraktsummer og kompleksiteten på enkeltprosjekt vurderes å være den største risikoen på kort sikt.
