Faren for at vi beveger oss enda lenger inn i skyggene fra den kalde krigen, er dessverre overhengende.
Putins har styrt Russland siden han overtok som president for 18 år siden, sjøl om han satt som statsminister i fire av disse årene. Ved utløpet av perioden han er valgt inn i nå, vil han altså hatt makten i snart et kvart århundre.
Sammenlignet med hans første år som president ser vi nå et mer konfronterende Russland. Landet har styrket militærmakten og har brukt den gjentatte ganger, blant annet ved annekteringen av Krim og støtte til opprørere i Ukraina.
I Putins «tale til nasjonen» nylig var budskapet om militær styrke tydelig – og klart rettet mot Vesten. Også opp mot Norges grense spiller han med musklene. I E-tjenestens trusselvurdering nylig ble Russland igjen utpekt som den største trusselen mot Norge og norske interesser.
Den russiske ambassaden i Norge har svart med at E-tjenesten skaper en antirussisk stemning, og at det norske forsvaret heller lar seg diktere utenfra enn å gå i dialog. De viser også til Natos aktivitet i Norge, kaller atmosfæren giftig og truer med at Russland vil svare på dette.
Samtidig har drapsforsøket på den tidligere dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter sendt forholdet mellom Storbritannia og Russland i fryseboksen. Moskva gjengjeldte i helga britenes reaksjoner med blant annet å utvise 23 diplomater. Denne krisa er bare i sin spede begynnelse.
Drapsforsøket på Skripal er en åpen suverenitetskrenkelse og et brudd på folkeretten. EU utenriksministere møtes i dag. Seinere i uka er det EU-toppmøte. Her vil Russland på nytt få gjennomgå og sanksjonene blir trappet opp.
Putin er ikke begeistret for slike konfrontasjoner, men samtidig bidrar de til å styrke ham på hjemmebane. I mangel av en klar politisk ideologi er nasjonalisme og nasjonal stolthet hans sikreste kort hos folket. Det vil vi merke på en stadig mer aggressiv tone overfor Vesten i årene framover.