Israel og Palestina-konflikten er opphavet til mange andre, men fremdeles legger vi oss til rette i velferdsstaten vår når det brenner som verst. Vi bygger en boble rundt oss som om vi er bedre.

Det var i fjor president Trump sa det alle palestinere fryktet. Han skulle flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Verdens mektigste mann støtter heller okkupanten enn de okkuperte.

Trykket blant palestinerne måtte ut og de begynte å protestere mot Israelske makter. De møtte opp med hjemmelagde våpen og småstein på Gazastripen, mens Israel kom militære styrker og Amerikas støtte langt inn til hjertet.

Vi glemmer

Man glemmer den store maktforskjellen. Israel utnytter sin makt og dette er ikke første gang. Dette er ikke det første blodbadet og det er ikke det siste. Vi glemmer at Israel har alle midler både økonomisk og militært. Vi glemmer at den eneste måten palestinerne kan bli uavhengige på er om vi som 135 andre land tydelig anerkjenner Palestina som uavhengig stat.

Palestinere dør på parkeringsplasser fordi sjukehusa er overfylt, og kampen ser ikke ut til å ende. Vi gremmes over terrorangrep i Europa, men er bekymringsfri når det gjelder mennesker fra visse andre verdensdeler. Når sluttet vi å være menneskelige, når sluttet vi å stå sammen? Det er lett å si at palestinerne skal trekke seg, at de kjemper en allerede tapt kamp. Men de gir seg ikke og det skal ikke vi heller. Det er for sent å snu. For mye er sagt og for mye er gjort til å la det gå.

Galt på alle mulige måter

Urettferdigheten skal aldri vinne, uansett hvor vanskelig det er. Kall det naiv tankegang, men vit at det er rett tankegang. Vi må våkne! Vi må gjøre noe! Det holder ikke lenger å ignorere det eller ta avstand. Det holder å ta tak i problemet. Det holder å gjøre det rette.

Hva er meningen med nye leserinnlegg, nye stemmer og nye ord hvis det ikke hjelper? Jeg ser med forundring på hvordan vi kan ruge i vår egen komfortable stolthet, mens vi ikke vil hjelpe de som trenger det. Det er en sår håpløshet i alt dette kaoset fordi dette er ikke som andre konflikter. Den handler om landområder. Om det var feil å «gi» Palestina til Israel til å begynne med kan diskuteres, men måten Israels makt eskalerte på, og ble til undertrykkelse og nesten apartheid blant palestinere, er ikke opp til diskusjon. Det er bare galt på alle mulige måter.

På tide å si ifra

Dette er massedrap. Det er massedrap med minimal mediedekning og minimal støtte fra verdenssamfunnet. Jeg vil aldri godta at vi glemmer palestinerne. Denne dehumaniseringen av et folkeslag er nærmest motbydelig og det skal vi alltid kjempe mot, selv om er på høyre eller venstre siden av den norske politikken.

Vi må støtte dialog mellom partene og vi må støtte Palestina i en konflikt som ser ut til ikke å ha rykket på seg i løpet av 50 år. I nærmere 70 år har Israel gått ustraffet for grove menneskerettighetsbrudd. Nå er det på tide å si ifra. Nå er det på tide å anerkjenne Palestina som uavhengig stat.