Kronikk:

«HMN uvillig til å prioritere nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal»

Kronikk om nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal.

Sjukehus for Nordmøre og Romsdal: Skisse over nytt sjukehus på Hjelset. 

Meninger

Dette skal handle om nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Men først en liten historie, hvor de fleste familier sikkert kan kjenne seg igjen. Som mange andre familier har den to biler, ektefellene har alltid hatt hver sin bil. Disse er etter hvert blitt ganske gamle, og mannens har vært planlagt byttet ut mange ganger, til fruens store protester. (Leseren kan etter behag bytte om kjønnene.) Hun gir seg aldri, og har isteden krevd at de skal bytte ut begge bilene med en større felles familiebil. For en del år siden ble det etter hvert enighet om dette, og familien har spart til formålet. Det ble satt en ramme for prisen på den nye bilen, men forrige gang man hadde tenkt å foreta kjøpet, viste rammen seg å være for liten for den type bli man hadde enes om. Kjøpet ble derfor stoppet, og familien har fortsatt å spare.

Sykehusstriden:

«Helseforetakets uløselige problem»

Er det ikke på tide at noen nevner det unevnelige? Underbudsjettering.


I mellomtiden har slitasjen på bilene økt, og drifts- og vedlikeholdskostnadene har blitt et stort problem, selv om den eldste bilen i lang tid bare blir reparert når den stopper. Familien hadde derfor sett det som nødvendig å kjøpe ny bil i løpet av 2018. Den avsatte rammen var justert for forventet prisstigning, men stor etterspørsel etter disse populære familiebilene og statens avgiftspolitikk hadde medført at prisen oversteg rammen også i 2018.

Alle i familien er lidenskapelig opptatt av fotball, og da VM i fotball i 2018 nærmet seg, kunne familien ikke motstå fristelsen til å vurdere ny TV, selv om den gamle fungerer OK. Familien har falt for en ganske stor TV med det aller siste av moderne teknologi. Den er meget kostbar, og familien må grave dypt for å kunne finansiere den. De kan ikke bruke de øremerkede midlene for ny bil til å kjøpe TV, men det er ikke satt noen ramme for investeringene i ny TV, så her står familien mye friere. Den gamle TV ‘en må skrotes, den er knapt verd noe i bruktmarkedet, men den bruker mindre strøm enn den gamle, så noe sparer de.

Å enda en gang utsette investeringen i ny familiebil vil garantert medføre nye kostnader. Den forestående EU-kontrollen av den eldste vil med sikkerhet resultere i flere pålegg om omfattende reparasjoner, og drivstoffutgiftene blir bare større og større for begge bilene. Nå har oljeforbruket også blitt en merkbar kostnad.

Leserinnlegg om sjukehus:

«Utsettelse av sjukehuset på Hjelset – nye omkamper?»

Helseforetaket står overfor en tilsynelatende uløselig situasjon der rammen er for liten i forhold til anbudene, skriver Terje Sundsbø i dette innlegget.


Familien står derfor overfor et stort dilemma. Hvis de holder seg til den fastsatte rammen for bilkjøp, må de spare i enda et år, og håpe på at prisene da har falt slik at den prisjusterte rammen er stor nok til å kjøpe ny bil om ett år. Familien vet også at om de ikke utvider rammen for bilkjøp nå, så påløper det garantert store ekstrakostnader ved å beholde de gamle ett år til. Dilemmaet familien står overfor er om de skal bryte rammen de har satt for kjøp av ny familiebil, og overføre noe av midlene de tenker å bruke på ny TV til å kjøpe den nye bilen nå.

Helseforetakene står overfor et tilsvarende problem. I Helse Møre og Romsdal (HMR) har man etter mange «familie»-feider endelig enes om hvordan et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) skal være, etter at Stortinget har bevilget penger. Dette er øremerkede midler som Helse Midt-Norge (HMN) ikke kan bruke til andre investeringer.

De øremerkede midlene fra staten gjelder som en låneramme, HMN kan ikke slå seg helt løs og investere i et hvilket som helst sykehus. Stortinget kan ikke drive detaljstyring om hvert enkelt prosjekt de bevilger penger til, og isteden settes det rammer for hvor mye prosjektene kan koste.

Øremerkede midler og kostnadsrammer har til hensikt å sikre at staten har kontroll over investeringsbeslutningene. De ulike departementene kan ikke i detalj kontrollere og følge opp hvert prosjekt. Isteden får prosjektene en øremerket ramme de må forholde seg til. Men i motsetning til eksemplet med familien, som kan vurdere hensiktsmessigheten med rammen, så kan ikke det gjøres av de som har fått tildelt øremerkede midler av staten.

Ny økonomisk smell i Helse Møre og Romsdal:

Styremedlem: – Situasjonen er meget alvorlig

Helseforetaket gikk 5,6 millioner i minus i mai.


En slik styring ved bruk av øremerkede rammebevilgninger gir en overordnet kontroll, men på bekostning av tapt fleksibilitet. Tapt fleksibilitet har opplagt en kostnad. Ikke minst for familien i eksemplet over. Om de blindt forholder seg til den tidligere fastlagte rammen, vil det koste dem dyrt. Det samme vil det for HMN.

Samtidig med at HMN planlegger SNR, med en statlig ramme på 4,3 mrd. 2018-kroner, så planlegger HMN i tillegg bl.a. investeringer for i alt 9,9 mrd. kroner i IKT. Her er det ikke noen statlig ramme. Men i motsetning til i eksemplet over, der familien selv har stått for øremerkingen av deler av sine oppsparte midler til bilkjøp, så er det Stortinget som har øremerket midlene til SNR, som en låneramme tildelt HMN.

Når HMR mottar anbud som overstiger investeringer basert på lånerammen, vedtar styret å avbryte anbudskonkurransen. HMR håper at en ny runde vil resultere i lavere anbud neste år. Slike kostnadssprekker er en ganske dagligdags affære, og HMN tar dette til etterretning. De gir kun en kjapp kommentar. Å endre prosjektet er en omfattende og tidkrevende prosess, med fastlagte prosedyrer. Helseministeren har dessuten også poengtert at prosjektet står ved lag, noe direktør Remme i HMR har presisert ytterligere: konsept, funksjonsinnhold og areal ligger fast.

Skanska om helseforetaket: – Svært uryddig

Skanska vurderer å saksøke Helse Møre og Romsdal

Onsdag avlyste styret i helseforetaket anbudskonkurransen om bygging av nytt sjukehus i Molde. Nå vurderer Skanska, en av tilbyderne, rettslige skritt. Den andre entreprenøren, BetonmastHæhre, vurderer også erstatningskrav.


Når HMN kun tar til etterretning at anbudsprosessen er avbrutt, så betyr det at de heller ikke gidder å bruke tid på å søke departementet om endrede rammer. Stortinget har ikke for vane å automatisk bevilge ekstra penger for hver kostnadssprekk. Det indikerer at HMN sin vurdering er rasjonell.

HMN kan ikke benytte deler av den tildelte lånerammen for SNR til isteden å investere i IKT. Men HMN kan benytte egne oppsparte midler til å dekke kostnadssprekken for SNR, ved eksempelvis å redusere eller utsette deler av IKT-prosjektene. Den muligheten ønsker ikke HMN å benytte seg av. Slik selvpålagt manglende fleksibilitet har en stor kostnad, og vil lett ende opp i et uløselig problem. Det har jeg beskrevet i innlegget «Helseforetakets uløselige problem».

Fortsatt er det mange som ikke har forstått at det er HMN som mottar lånet, og er økonomisk ansvarlig for SNR. De tror at det er den dårlige økonomien i HMR som er problemet. Men det er ikke dårlig økonomi som er problemet, men vilje til fleksibilitet i HMN. Som nevnt vurderer HMN å bruke 9,9 mrd. på IKT, samtidig med investeringene i SNR. HMN kunne ha valgt å selv kompensere for kostnadssprekken i anbudene, men har valgt å prioritere IKT foran SNR. HMN har midler, men velger bevisst å utsette SNR.

HMN har tidligere tålt langt større kostnadssprekker. Den gang gjaldt det et sykehus i Trøndelag, St. Olav, som sykehusene i Møre og Romsdal var med og finansierte. Det har også tidligere vært snudd på prioriteringsrekkefølgen. Som da nytt sykehus i Molde ble skjøvet bak i køen til fordel for ny barneavdeling ved sykehuset i Ålesund. Den utsettelsen ønsker HMN nå å videreføre. Tilsynelatende med helseministerens velsignelse. Er det en permanent strategi hos HMN?

Jeg har bedt helseforetakene om en vurdering av mine fortolkninger av denne problemstillingen, jeg ønsker ikke å spre feilinformasjon og skape forvirring. De har ikke svart. Det tolker jeg som at helseforetakene ønsker å være behjelpelig med å unngå feilinformasjon, men at jeg ikke har misforstått, og det derfor ikke er noen feil å korrigere.

Rasmus Rasmussen
Molde

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.