I målsettingen om å føre Norge høyt opp på rangstigen i en kunnskapsbasert verden, er en sterk digitalisering blant de tiltak det fokuseres på.
Pensjonistforbundet som landets desidert største interesseorganisasjon for pensjonistene, har ingen ønsker om å bli oppfattet som bremsekloss i den pågående digitalisering, men er samtidig opptatt av at en i den digitale kåthet ikke skal gå så fort fram at store deler av det norske folk blir glemt.
Norge skal fornyes. Hele det norske samfunnsapparat skal som en villet politikk, effektiviseres og rasjonaliseres med sterk sentralisering som resultat. Pensjonistforbundet har ikke særlig store problemer med å skjønne at et samfunn i utvikling også må tåle endringer. Imidlertid så er det likevel slik at de nødvendige endringer må innrettes slik at en unngår å skape tapere. Endringene må ikke gå fortere enn at det folket som samfunnet skal betjene, både forstår endringene og ser fornuft og trygghet i de endringer som skjer.
– For stor rolle
Blant de endringstiltak som stadig skjer og som bare fortsetter i svært høyt tempo, har de digitale løsninger fått svært stor rolle. Jeg og flere med meg, mener at digitaliseringen har fått for stor rolle. Spesielt må det være lov å stille seg noe kritisk til det tempo som det legges opp til. Det er svært viktig at en i iveren for å innføre ny teknologi, har oppmerksomheten rettet mot brukerne og de begrensninger som ligger hos disse. Det er også viktig at det i fornuftens fortegn, tas med i vurderingene at en digitalisering også gjør oss som samfunn svært sårbare.
Viktige tjenesteytende vesen i det norske folks hverdag som NAV, helse, post, tele, bank og forsikring, er som følge av digitaliseringen, i ferd med å bli fremmedgjort for store brukergrupper. Jeg vil hevde at flere av disse vesen i sin leting etter svar på myndighetenes krav, har hatt en overdreven tro på at det meste av løsningene har ligget i digitaliseringen. Jeg mener å ha belegg for å hevde at det i mange tilfeller har gått for fort i svingene. Fra store landsomfattende tjenesteytere er det kommet innrømmelser om at hastverk med å utvikle og innføre digitale løsninger, har resultert i at flere utviklede digitale verktøy er blitt stående ubrukt. Et eksempel på dårlig vurderte digitaliseringstiltak er bortfall av skriftlig lønnsslipp gjennom posten til pensjonister som ønsker det.
Tempo
Et annet er overdrevet tempo for å digitalisere teletjenester med det resultat at mange innbyggere i distrikts Norge, opplever at fasttelefonen blir satt under press før mobildekningen er på plass og et tredje er bruk av mye tid og penger på å utvikle digitale verktøy innen bank og for sikring som kunder ikke tar i bruk.
Pensjonistforbundet ønsker å delta i videreutviklingen av den norske velferden. I dette arbeidet vil digitale løsninger uten tvil bidra positivt når utviklingen blir styrt med fornuft. For Pensjonistforbundet er det viktig å understreke følgende forhold:
1. Utviklingen av det kunnskapsbaserte Norge må ta hensyn til at det fortsatt er et stort antall innbyggere i Norge som ikke er brukere av de digitale løsninger. Fremdrift i fornyelse og utvikling av ny teknologi må alltid ta hensyn til hele folket.
2. Storsamfunnets tjenester overfor befolkningen skal fortsatt være for alle. En digitalisering av tjenestene må ikke bli gjennomført uten at det samtidig lages fornuftige og oversiktlige overgangsordninger. Store deler av befolkningen må ikke få følelsen av å ha gått ut på dato.
3. Skolering er et viktig stikkord i den pågående digitalisering av Norge. I revidert budsjett for 2018, er det i forliket, vist forståelse for at det er behov for midler til skolering. Regjering og storting må også videre i sine budsjetter, stille vesentlig økonomi til rådighet for skolering også i tiden som kommer.
Pensjonistforbundet ser skolering i bruk av digitale verktøy som viktig og nødvendig. Vi vil som en del av vårt engasjement i samfunnsoppdraget, være villig til å stille opp både i organiseringen av opplæringen, og den praktiske gjennomføring. Vi vil så gjerne samarbeide også på dette området.