Tittelen viser til en undersøkelse som har vært gjennomført seks ganger siden 2008 i 30 byer i Norge. Den gjennomføres av «Syklistenes landsforening». Ålesund er en av byene som er med i undersøkelsen og som kjent har Ålesund kommet på 30. plass alle gangene undersøkelsen har vært gjennomført.

Hvorfor Ålesund skal komme dårligst ut i denne «kåringen» hver eneste gang, vekket en viss interesse, og jeg gikk derfor inn på hjemmesiden til foreningen for om mulig å finne en forklaring på dette.

Det viser seg at foreningen ikke har lokallag i Ålesund, den har heller ingen kontaktpersoner i Ålesund, men sannsynligvis en del enkeltmedlemmer.

Søkte svar

Disse opplysningene gjorde meg mer nysgjerrig, og før ferien kontaktet jeg foreningen for å få svar på noen spørsmål om undersøkelsen. Jeg ville vite mer om hvorfor Ålesund hver gang kommer dårligst ut. Jeg stilte blant annet følgende spørsmål: Hvem blir spurt i Ålesund? Hvor mange blir spurt i Ålesund? Gjelder undersøkelsen hele kommunen eller bare sentrum? I tillegg ba jeg om å få tilsendt undersøkelsen for 2018.

I midten av august fikk jeg svar. Det er interessant lesning, for det kan se ut som om foreningen ser ut til å ha som målsetting «å henge ut» byer som gjør det dårlig på undersøkelsen, uansett hvor mange som svarer og uten å vurdere seriøsiteten i måten den gjennomføres på. I hver eneste undersøkelse er Ålesund den «dårligste» sykkelbyen i landet.

Kun medlemmer svarer

Undersøkelsen stiller 11 spørsmål som respondentene skal svare på, i tillegg til å svare på hvilken av byene de bor i, alder, kjønn, om de er medlem i «Syklistenes Landsforening» og svare på omtrent hvor ofte de sykler i byen/nærmiljøet henholdsvis sommer/vinter. Det understrekes av foreningen at dette ikke er noen vitenskapelig undersøkelse, «men mer en temperaturmåling av hva våre medlemmer mener om forholdene i sin by». Da er et av mine spørsmål besvart. Det er medlemmene i foreningen som svarer. Alle som har svart er også menn, i alderen 30–69 år.

Sju personer = 100 prosent

Jeg har kun resultatene fra undersøkelsen i 2018, og en totaloversikt som viser samleresultatene for alle seks gangene de har gjennomført den, og Ålesund kommer sist alle ganger.

Ved gjennomgang av de elleve spørsmålene går det klart fram at det gjelder hele Ålesund og ikke bare sentrum. Det er viktig å merke seg. Etter det jeg vet er det stor forskjell på forholdene for sykkelbruk i Ålesund mellom f.eks. sentrum og de enkelte bydelene angående godt utbygde og brukbare gang/sykkelveger mellom f.eks. flere skoler og tilhørende boligområder.

Da bør en virkelig våkne opp når en får vite at det er hele Ålesund som kommer sist i undersøkelsen, og i 2018 i Ålesund er det kun sju personer som har svart på undersøkelsen.

Når undersøkelsen presenteres regnes antall personer om til prosenter, da vil disse sju personene utgjøre 100 prosent. (én person blir i denne sammenheng 14,3 prosent). Et av spørsmålene handler om trygghet, – Hvor trygg eller utrygg føler du deg når du sykler? Svarene er: Utrygg 42,9 prosent og Middels 57,1 prosent. Med svar fra bare sju personer, foretrekker jeg for realitetens skyld og bruke antall istedenfor prosenter. Da har tre personer svart utrygg og fire personer har svart middels.

«Henger ut» Ålesund

Et annet interessant spørsmål er hvor ofte disse sju personene sykler i byen/nærmiljøet henholdsvis sommer/vinter. Svarene viser at bare to av disse sju sykler tilnærmelsesvis hver dag om vinteren og fem av de sju sykler nesten hver dag om sommeren.

Dette er altså noen av svarene undersøkelsen bygger på, og som er med på å «henge ut» en kommune på 47.000 innbyggere, gang på gang, som landets «dårligste» sykkelby.

Hva vil jeg så med dette? Jeg kunne gått like grundig inn på alle svarene på alle spørsmålene, men det er fortsatt bare sju personer som har svart, og det er et meget spinkelt grunnlag, og det blir etter hvert uinteressant hva et så lavt antall personer mener om forholdene.

Med dette vil jeg derfor vise at denne undersøkelsen overhodet ikke holder mål, den er upålitelig og useriøs, og foreningen for syklister bør slutte med en slik type undersøkelser som rangerer kommuner og brukes til å henge ut byer som «dårlige» sykkelbyer.

Det er derfor alvorlig dersom disse undersøkelsene til «Syklistenes landsforening» er en sentral del av grunnlaget for kommunens politikk og det videre arbeid med sykkelsaken?

Jeg regner med at enhver politiker som hadde fått presentert en meningsmåling der bare sju personer var blitt spurt om hvilket parti de stemmer på, ville avvist denne som både useriøs og ikke representativ. Hele undersøkelsen er lite tillitsskapende.

Jeg synes videre noen sentrale personer i Ålesund kommune bør reagere overfor denne foreningen, angående måten de gjennomfører undersøkelsen på.

Vel er der utfordringer i sentrum og enkelte andre steder angående forholdene for sykling, men å karakterisere forholdene i hele Ålesund på grunnlag av synsing og føleri til sju personer, er vel noe i nærheten av grov forfalskning.

Bør stille andre spørsmål

Ved å spørre f.eks. 1.000 personer i Ålesund kunne man kanskje fått tilsvarende svar, noe jeg tviler på, men da hadde man i hvert fall et seriøst og godt nok grunnlag til å si noe om forholdene. Men da burde man også stille andre spørsmål.

Hvorfor ikke f.eks. måle opp antall km med gang/sykkelveg i de 30 kommunene, det kan måles og sammenlignes uten at noen føler noe? Hvor mange sykkeloppstillingsplasser er det ved trafikknutepunkt? Ved Moa bussterminal, ved NTNU, ved rutebilsentralen eller andre sentrale punkt i sentrum? Hvor sikker er skolevegen mellom ulike skoler og boligområder når det gjelder sykling, kryssing av gater/veger, trafikklys, ev. trafikkvakter, muligheter for sykkelparkering osv.? Hvordan er ulykkesstatistikken i de 30 byene, mellom sykkel og bil, mellom sykkel og fotgjenger? Hvor mange sykkeltraseer er det merket opp i byene, ev. antall km?

Slike spørsmål og mange flere burde vært stilt i en slik undersøkelse. Størrelser som kan måles og sammenlignes. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at det står så dårlig til på dette området i hele Ålesund som denne undersøkelsen gir uttrykk for.

Gunnar Herfjord, leder i Klipra Vel. Foto: Karsten Lilkleheim