De var fire jenter som skulle dra sammen, men det skulle vise seg at hun ble stående aleine med skammen …

Media har denne sommeren hatt detaljerte oppslag om ellevill festing blant kommende russ på ferieøyer i Hellas, og diskusjonen om russefeiring fortsetter. Mange av problemene med russefeiring har å gjøre med den enorme alkoholmengden en del av russen konsumerer i denne perioden. Derfor bør spørsmål om rusmiddelbruk og rusmiddelforebygging stå sentralt i diskusjonen om russefeiring generelt.

Elitens fest

Å feire avsluttet examen artium var til å begynne med forbeholdt elitens og borgerskapets barn – de som hadde mulighet til å begynne på gymnaset, og som protesterte mot avholdsbevegelsens makt ved å drikke offentlig i sentrumsgatene under 17. mai-feiringen.

Selv om det i dag er allment for ungdom å gå videregående skole, viser en ny studie blant Osloungdom at alkoholforbruket er høyest på de skolene hvor russetiden står sterkt, og der mange av elevene har foreldre med høy utdanning og høy inntekt. I hvilken grad dette gjelder landet for øvrig – og for Møre og Romsdal – er noe usikkert.

Flere drikker

Derimot har vi tall fra Ungdataundersøkelsen i fylket som viser at blant elever i videregående skole, ifølge siste undersøkelse (2018), er det noe mindre andel elever i VG1 som ikke drikker alkohol enn i den første undersøkelsen som ble gjennomført i 2016 i den enkelte skolekommune.

45 % av elevene i VG1 har i siste undersøkelse svart at de, en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset. For VG2 er gjennomsnittet 63 %, og for VG3 75 %. Det er imidlertid markerte lokale og regionale forskjeller:

For VG3 varierer tallene mellom 38 og 91 %!

Følger en kartet fra Søre Sunnmøre til Nordmøre, så stiger det gjennomsnittlige alkoholkonsumet blant unge. Kommuner imellom er det også til dels store forskjeller, på alle årstrinn. Hva disse forskjellene skyldes, vet vi lite om. Men for Kompetansesenter rus – Midt-Norge, som har fulgt og støttet utvikling av lokale forebyggende tiltak over tid, ser det ut til å være summen av målrettede forebyggende innsatser som virker. Dette støttes også av forskningsresultatet fra inn- og utland, selv om betydningen av ulike enkelttiltak er omdiskutert.

Plan for rusarbeid

Både grunnskole og videregående skole kan være viktige arenaer for rusmiddelforebyggende arbeid, også for de ungdommene som har store belastninger i oppveksten. Skolen kan gi god beskyttelse ved at barn og ungdom får positive relasjoner til voksne som støtter og anerkjenner dem, og som også gir dem mulighet for verdirefleksjoner og sosialt trygge grenser. Det er selvsagt slik at det ligger både risiko og beskyttelse i det sosiale samspillet med jevnaldrende.

I Møre og Romsdal er det utarbeidet en felles plan for rusarbeid for alle de videregående skolene i fylket. Det er sju videregående skoler (pilotskoler), fylkeskommunen og Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus) som i samarbeid har utarbeidet planen.

«Plan for rusarbeid» er en verktøykasse skolene kan bruke i det forebyggende arbeidet, sammen med ungdom selv, deres foresatte og ansatte i kommunale hjelpetjenester. Hovedmålet er å skape et trygt og inkluderende miljø og hjelpe og støtte risikoutsatte elever til å komme ut av en vanskelig situasjon, slik at de lettere kan fullføre utdanningen sin. Planen inneholder verktøy og støttemateriell som kan brukes i undervisningen om rusmidler, og også fremme refleksjon i samarbeid med elevrådet og russen om holdninger til rusbruk. Planen gir også veiledning på hva skolene skal gjøre ved bekymring for en elev som misbruker rusmidler.

En evaluering i 2017 viser at de fleste av skolene som svarte, har Plan for rusarbeid tilgjengelig på skolens hjemmeside og har informasjonsrutiner som sikrer at både ansatte, elever og foresatte kjenner til planen. De fleste skolene vet hva de skal gjøre når de blir bekymret for en elev, og samarbeider med hjelpetjenestene i kommune, politiet og spesialisthelsetjenesten.

Hva må til?

Debatten om russefeiring har påpekt det manglende samarbeidet mellom skole og hjem i videregående opplæring. Her har nok både foreldre og skoler en vei å gå. Dobbeltheten ved russefeiringen: «det er jo mye fyll, men også veldig mye moro», gjør nok at foreldre lett blir unnfalne i sin måte å reagere på. Forskning bekrefter at foreldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos sine barn i ungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar seg påvirke av hva foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger.

Selvsagt er det slik at ungdom selv må lære av sine erfaringer, og at de voksne ikke kan ha som ambisjon å styre ungdommens utprøving av alkohol. Det er imidlertid ganske klart at underkommunisering fra de voksnes side når det gjelder ungdommens utprøving i sine overgangsfaser, fører til større risiko for problematferd, spesielt for de sårbare ungdommene. Det er denne risikoen vi har sett det som viktig å påpeke – og ikke overgangsfasen i seg selv.

Å få til en god og verdig avslutning for ungdommene våre på videregående skole, innebærer at voksensamfunnet sammen med ungdommene lager gode rammer som gjør slik at opplevelsen av russetiden blir så god som mulig for den enkelte.

Rita Rødseth, rådgiver, Kompetansesenter rus-Midt-Norge 2018 Foto: Privat