Rekordhøye torskepriser er et godt utgangspunkt når havfiskeflåten skal fiske resten av årets torskekvote. Kronekursen skaper imidlertid noe usikkerhet om prisutviklingen.

Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. I flere fartøygrupper står torsken for over halvparten av fangstinntektene, og fiskeindustribedrifter langs hele kysten foredler torsken til en rekke ulike produkter. Prisendringer på torsk har derfor stor betydning for både omsetningen og lønnsomheten i hele verdikjeden for villfanget torsk.

Høye torskekvoter og gode priser har gitt rekordinntekter fra torskefiskeriene. Det forklarer den gode lønnsomheten til både torsketrålerne og autolinefartøyene fra Møre og Romsdal de siste årene.

Klippfiskindustrien er i dag bærebjelken i norsk hvitfiskindustri, og over 90 prosent av klippfisken eksporteres fra nettopp Møre og Romsdal. Hos de mest effektive klippfiskprodusentene står råstoffet for cirka 80 prosent av kostnadene. Prisendringer på torsken har derfor stor betydning også for klippfiskbedriftene i fylket.

Variasjoner i råstoffprisen er en utfordring fordi det typisk går lang tid mellom innkjøp av råstoff og salg av ferdigvarer.

Tidligere kronikker av Finn-Arne Egeness:

Historiske prisendringer

Nordea har sett nærmere på alle prisendringene på torsk på første hånd fra 1977 til 2017. Når førstehåndsprisen faller, er det typisk fem faktorer som går igjen; valuta, ekstreme pristopper som reduserer etterspørselen, kvoteendringer, finansielle kriser og manglende kapasitet på land.

I periodene med de største fallene inntreffer gjerne flere av faktorene samtidig.

En svak norsk krone og høye priser er i øyeblikket de største truslene mot en fortsatt høy torskepris.

Valuta

EU er det viktigste markedet for norsk torsk, og 80 prosent av torskeeksporten går hit. Hvis kronen styrker seg, faller prisen på torsk i norske kroner uten at etterspørselen stimuleres av lavere priser i euro.

EUR-NOK har derfor stor betydning for førstehåndsprisen på torsk.

Kronen har vært bemerkelsesverdig svak i det siste, og på det nåværende tidspunkt er det ikke vanskelig å argumentere for at de underliggende driverne støtter en sterkere norsk krone. Den norske økonomien vokser, oljeprisen nærmere seg 80 dollar fatet, og Norges Bank har signalisert at de 20. september vil heve renten for første gang siden 2011, mens resten av Europa fortsatt ligger med renten i ro på lave nivåer.

Produksjonskapasitet

I første halvdel av 1990-tallet falt torskeprisen blant annet som følge av kvoteøkning og fordi norsk industri kjøpte stadig mer russisk torsk. Målt i mengde tonn økte volumet av torsk som gikk gjennom norsk foredlingsindustri med 175 prosent fra 1990 til 1994.

Det måtte naturligvis få konsekvenser for prisen til fisker, både fordi mange av kjøperne på landsiden var finansielt svake, og fordi mye av foredlingen måtte skje utenom normal arbeidstid. Et annet viktig poeng er at antall produkter i denne perioden var svært begrenset og i praksis ble 80 prosent av torsken foredlet til fryst filet og klippfisk, fordi saltfisken som ble eksportert til Portugal og Spania, ble tørket til klippfisk.

I tillegg til begrenset produksjonskapasitet på land, måtte en stimulere etterspørselen etter fryst filet og klippfisk med lave priser. Det forplantet seg oppstrøms i verdikjeden, og førstehåndsprisen falt.

Dagens prisnivå

I dag er torskeprisen høy i et historisk perspektiv, og enkelte produktkategorier møter motstand på dagens prisnivå. Markedet har imidlertid bedre forutsetninger for å håndtere dagens priser enn tidligere.

Førstehåndsprisen på torsk settes i stor grad globalt, og produksjonskapasiteten i norsk hvitfiskindustri har mindre betydning enn før, fordi «kvoteoverskuddet» kan eksporteres ferskt eller fryst til utenlandsk foredlingsindustri.

Foredling nær markedet har gitt større muligheter for produktutvikling, noe som har stimulert etterspørselen og ført til at markedet aksepterer høgere priser. Likeledes har foredling i lavkostland redusert produksjonskostnadene. Konkurransen om råstoffet har gjort at prisgevinsten i stor grad har tilfalt fisker.

Finansielle kriser

Det største fallet i førstehåndsprisen på torsk fra ett år til ett annet var i 2009.

Prisen på torsk falt med 29 prosent på grunn av den internasjonale finanskrisen i 2008, kronestyrkelse og kvoteøkning.

I dag går verdensøkonomien godt. Veksten i Europa fortsetter, rentene er lave, arbeidsledigheten faller videre nedover og det er tegn til lønnspress også i eurosonen. Det sikrer kjøpekraften til forbrukere i viktige torskemarkeder som Portugal, Frankrike og Italia.

Lite tyder derfor på noen finansielle kriser i de største torskemarkedene.

Kvoter

Kraftige kvoteøkninger har tidligere bidratt til betydelige prisfall. Eksempelvis falt torskeprisen med 20 prosent i 2012 da kvoten økte med 34 prosent.

Havforskerne antyder en reduksjon i torskekvoten på mellom fem og 13 prosent i 2019. Det skal normalt gi en prisøkning på mellom 4 og 10 prosent til fisker, hvis valutaen ikke endrer seg.

Flere produkter, finansielt sterkere selskaper, handlingsregelen som reduserer variasjonene i torskekvoten fra ett år til et annet og økt foredling utenfor Norge vil bidra til mer stabile torskepriser framover. Lavere torskekvoter vil redusere tilbudet og føre til høgere priser i euro.

Samtidig forventer vi at den norske kronen vil styrke seg. Det gir grunn til å tro på relativt stabile førstehåndspriser på torsk til vinteren.

Finn-Arne EgenessBransjeanalytiker sjømat, Nordea

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Finn-Arne Egeness, Nordea Bank. Foto: presse