I kjølvannet av debatten om hvilke retning KrF skal gå framover, følger Sunnmørsposten av 4/10 på sin måte opp dette med bl.a. å gjengi et nesten helsides intervju med Per Sævik. Et intervju der Sævik sier at årsaken til dagens krise er «25 år med feilslått strategi». Det mest bemerkelsesverdige med dette er ikke først og fremst Sæviks uttalelser, men at ikke intervjueren finner det opportunt å komme med et eneste spørsmål overhodet, og langt mindre kritiske spørsmål.

Sævik refererer i dette intervjuet bl.a. til Hareides landsstyretale, og om «den tiraden han (Hareide) hadde mot Frp», samtidig som Sævik er kritisk til at KrF orienterer seg mot Ap og Sp. Det som forundrer er hvor lite kritisk Sævik er overfor representanter fra andre partier, som eksempel Frps Sylvi Listhaug. Her repeterer jeg følgende: Listhaug beskyldte ved en anledning Hareide for at han «sleiker imamer oppetter ryggen». Videre er KrF ifølge Listhaug «et parti uten ryggrad». Om mennesker som er kritiske til henne, så tar hun i bruk karakteristikker som «hylekoret». Det siste vitner om en uttalt forakt for annerledes tenkende mennesker, og har lite med kristen tro og holdning å gjøre, en tro og en holdning som hun ellers er ganske påpasselig med å fremheve.

I samme utgave av Sunnmørsposten som ovennevnte intervju, hadde også en gammel partiveteran i KrF, Leif Hovde, forfattet et innlegg under overskriften: «Lytt til Knut Arild!». Her skriver Hovde bl.a. når det gjelder Hareides landsstyretale: «For en tale! Selv politiske motstandere og nøytrale observatører, ja, til og med mediefolk, roser Hareide for en modig, gjennomarbeidet og faktabasert analyse». Hovde, som meldte seg ut av partiet da KrF inngikk samarbeidsavtale med regjeringen der Frp var med, har melder seg nå inn igjen p.g.a. de signalene fra Hareide. Som en her ser: To partiveteraner med vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger.

På bakgrunn av dette siste så skulle en tro at Sunnmørsposten kunne kjenne sin besøkelsestid, og vinkle dette med også å lage et intervju med Leif Hovde i sakens anledning, der han på samme måte som Sævik kunne få anledning til å utdype sine synspunkter. Eller er det slik at Sunnmørsposten ser noen problemer med dette?