Når man vedtok intensjonsavtalen, burde man ha visst at man ikke kunne gjøre et bindende vedtak om språket i den nye kommunen. Verken nåværende kommunestyre eller fellesnemnda har denne myndigheten.

I rundskriv F/8N/81 fra KUD er det tatt stilling til hva som skal skje i forbindelse med språkvedtak når en endrer kommunestruktur. Språkrådet sier: «Målvedtak må gjerast av kommunestyret i den nye kommunen... Det kan altså ikkje gjerast av fellesnemnda før kommunestyret. har konstituert seg»

Dersom det ikke gjøres vedtak blir kommunen regnet som språklig nøytral.

Det burde synes klart at medlemmene i det nye kommunestyret ikke kan bindes opp på forhånd hva angår valg av språkform. Jeg husker godt hovedargumentene fra møter i Ålesund før intensjonsavtalen. Det ble gitt klart inntrykk av at dersom man ikke gikk inn for nynorsk, så satte man avtalen i spill. Etter å ha sett den positive holdninga til sammenslutningen, er det vanskelig å forstå at noen av kommunene ville trekke seg hvis ikke nynorsk kom med i intensjonsavtalen.

Dette argumentet burde være dødt nå.

Det andre hovedargumentet var at vi burde være rause mot de andre kommunene. En skulle tro at raushet gikk begge veier, og at det var naturlig at man tok hensyn til flertallet av befolkningen den nye kommunen. Personlig hadde jeg foretrukket bokmål, men i en slik situasjon ligger jo rausheten i at en går inn for nøytral språkform. Vi tåler både bokmål og nynorsk, og det er positivt at de ansatte i kommunen får bruke den språkformen de uttrykker seg best på.

Alle får, som det er sagt i tidligere innlegg, svar i den språkformen de selv bruker.

Så er det å håpe at man ikke vil bruke tvang når det gjelder språkvedtak i den nye kommunen. Å ikke bruke tvang er det som vil skape et bedre samarbeidsklima og forhindre en gjentakende språkstrid.