Det finnes en rekke økonomiske argumenter mot realisering av Nordøyvegen. For det første er neppe prosjektet lønnsomt. De siste kalkylene viser at sambandet heller vil koste 5,6 milliarder enn 3,8 milliarder, som tidligere antatt.

Nye metoder for samfunnsøkonomisk analyse av vegprosjekter viser at mange prosjekter kommer ut med estimert lønnsomhet. Det gjelder imidlertid neppe Nordøyvegen.

Les flere saker om Nordøyvegen her

For det tredje har Møre og Romsdal fylkeskommune svært dårlig økonomi. Prioritering av dette prosjektet, som er den største planlagte investeringen i fylkeskommunens historie, vil bety at en rekke andre prosjekter må nedprioriteres eller til og med prioriteres helt bort.

Det gjelder ikke bare andre samferdselsprosjekter, men også andre investeringer, nødvendig vedlikehold og drifting av fylkeskommunens tjenester. Således er Nordøyvegen neppe et godt økonomisk prosjekt.

Mange har bygd hus og valgt å bo i øysamfunnet i påvente av en veg som har vært lovet. Næringslivet har også innrettet seg på at vegen skal komme og investert i den tro og forventning. Om vegen ikke bygges vil disse ha blitt lurt til å gjøre disposisjoner som de ellers ikke ville ha foretatt. Dette innebærer i så fall en ikke ubetydelig økonomisk kostnad for dem.

For det andre har man alt investert nesten 300 millioner i prosjektet, som alt er påbegynt. Dette vil være såkalt «sunk cost» om prosjektet ikke fullføres. Fylkespolitikerne har derfor et moralsk ansvar for at vegen blir en realitet, et ansvar man ikke lett kan løpe fra.

For det tredje: Mens økonomer foretar kalkyler og økonomiske analyser, så skal politikere heldigvis ta hensyn til andre faktorer også.

Dermed kan det være at Nordøyvegen bør bygges av moralske politiske grunner og ikke minst for å opprettholde bosetningen i distriktet.

Det spørs om ikke fylkespolitikerne vil falle ned på dette moralske tilregnelighets argumentet, fremfor rene økonomiske kalkyler.