Først av alt vil jeg fremheve at det i altfor stor grad blir trukket fram i mediene at Nordøyvegen er en fastlandsforbindelse som bli bygget for 2 -3000 øyboere. Dette er en helt gal fremstilling.

Nordøyvegen handler også om å knytte sammen viktige geografiske områder og næringsvirksomheter i Møre og Romsdal, herunder også å etablere kostnadseffektiv drift av kommunale og fylkeskommunale oppgaver som skoler, helsevesen, brannvern osv.

Håp og tro

Nordøyvegen og andre kommende og tidligere gjennomførte vegprosjekter handler om å overvinne ulemper med geografiske forhold som vårt fylke er preget av, ulemper som folket her på kysten og i fjordene innenfor har kjempet for å overvinne helt tilbake til vikingtiden. Håp, tro og pågangsmot har lagt grunnlaget for utvikling av kreativitet.

Kombinert med utholdenhet har dette frembrakt den innovative kulturen vi alle er så stolte over og som de facto har resultert i at vi her i denne landsdelen har næringsvirksomhet som teknologisk har posisjoner i toppsjiktet innen flere næringer og fagfelt. At næringsvirksomhet har slik posisjon har vært nødvendig for å kunne være konkurransedyktig og derved kunne drive lønnsomt slik at arbeidsplasser har kunne opprettholdes og nye arbeidsplasser blitt skapt.

Ikke-økonomiske faktorer

Når veiprosjekt skal vurderes må det også trekkes inn «ikke økonomiske faktorer/variabler). Eksempel på slike faktorer er «verdien av å ha frihet til å kunne forflyttet seg over en geografisk strekning om og når en ønsket dette».

Med andre ord «friheten» er i seg selv en viktig faktor. Det kan være avgjørende for at noen vil bosette seg på et sted. Likeledes er faktoren «trygghet» i forhold til å få tilfredsstillende nyttet av offentlige tjenester og «tilgang på kulturtilbud» viktig.

Dyrere ferjer

Kostnader med ferjedrift er kostnader som en i svært liten grad kan styre. Trafikkøkning kommer nærmest ukontrollerbart og dette medfører behov for mer ferjekapasitet, oppstillingsplasser og servicebygg ved ferjeleier.

Samtidig vil en heller ikke ha styring over nye krav fra EU og internasjonale avtaler (miljø). Selv med autonom ferjedrift vil det fortsatt komme krav til sikkerhet som kan være kostnadskrevende. Om noe av mannskapet flyttes på land til kontrollstasjoner så vil dette like fullt bety kostnader.

Alle som har fulgt med på beslutningshistorikken knyttet til Nordøyvegen kan ikke ha unngått å bli sittende med en forståelse av den sentrale innvirkning dette har hatt på fremdrift, eller rettere sagt mangel på fremdrift i prosjektet. Resultat er at betydelige kostnadsøkninger løpende har oppstått.

Nordøyvegen kunne vært bygd til langt lavere kostnad om ikke nye anførsler om hindringer stadig ble spilt inn i prosjektet og fortsatt spilles inn. Dette på tross av at fylkestinget har vedtatt gjennomføring av prosjektet og bygging er igangsatt. De reelle kostnadsøkninger som er kommet inn ved anbud for fase 2 av utbyggingen er likevel etterfølgende blitt dekket opp på andre måter.

Regnefeil

Da dette løste seg, ble det fra fylkesrådmann presentert en ny utredning som saksfremlegg som faglig dokumenterbart er utarbeidet med metodefeil (regnefeil) som driver kostnadene (nettoutgiftene til Nordøyvegen) uriktig opp med 1,6 milliarder kroner.

Denne metodefeil er tidligere avdekket av konsulentselskapet Deloitte og nå sist grundig faglig redegjort for av blant andre økonomisk ekspertise ved NTNU.

Svaret som er kommet fra fylkesrådmann til disse tungt faglige vurderingene av metodefeil, vurderer jeg slik at dette ikke er en regnetabbe, men en bevisst handling. Det forsøkes nå etterfølgende å bagatellisere metodefeilen. Dermed vurderer jeg det som ytterligere et forsøk på å villede representantene i fylkestinget og innbyggerne i fylket. Dette på samme måte som at det nå rett opp under det kommende fylkesting er sendt ut brev hvor det hevdes at Nordøyvegen vil medføre nedleggelser av videregående skoler flere steder i fylket. Dette er fra flere godt kompetente hold grundig redegjort for ikke er tilfelle.

Koblingen som er fremsatt mellom Nordøyvegen og videregående skoler er ikke reell.

Et løfte

På fylkestingsmøte i desember 2016 ble det vedtatt å bygge Nordøyvegen av et nærmest samstemt fylkesting. Også den gang var det en beslutning som fylkesrådmann var motstander av. Med denne beslutning ga de folkevalgte i fylkestinget et løfte til folket på Nordøyane og alle andre i Møre og Romsdal som i framtida har nytte av denne vegen. Et løfte som mange etter dette vedtak har innrette seg etter med bosetting og næringsdrift. Når flere av de samme folkevalgte to år senere føler seg tvunget til å stemme mot videreføring av prosjektet og dermed også bli skyldig i løftebrudd, så er dette resultat av uakseptabel saksbehandling. Skylden ligger ikke hos de folkevalgte. Det er rimelig at de legger til grunn for sine valg i beslutningssituasjoner at de kan stole på saksfremlegg fra fylkesrådmann. Når det nå, før det kommende møtet i fylkestinget, fremstår slik at saksfremlegg ikke er riktig så får de folkevalgte i fylkestinget anledning til å revurdere sin innstilling og derved vedstå sine tidligere løfter om bygging av Nordøyvegen.

Det må kunne forventes at fylkesrådmann legger fram økonomiske beregninger som er riktige. Når dette viser seg ikke å være tilfelle – enten det skyldes manglende kompetanse eller en bevisst handling så er dette, etter min vurdering, ikke akseptabelt. Det er heller ikke akseptabelt at det nå etter at feilen endelig har blitt innrømmet fortsettes med villendene informasjon ved at feilen bagatelliseres. Uansett hva som nå legges fram av fylkesrådmann så er det slik at i tidligere saksfremlegg var nettoutgiftene til Nordøyvegen uriktig drevet opp med 1,6 milliarder kroner. Dette er ingen bagatell. Denne feil kunne skapt svært skadelige stridigheter mellom innbyggere i Møre og Romsdal. En situasjon hvor det også befester seg håpløshet og negativ tro på fremtiden for altfor mange mennesker. Optimisme blir vendt til pessimisme i en ond sirkel.

Fortsett utbygging av Nordøyvegen. Møre og Romsdal Fylke trenger at denne vegen nå bygges ferdig og at fylkestinget i møte den 10. desember 2018 foretar valg som medfører at det kan overleveres verdifull infrastruktur til neste generasjon.