I disse dager pågår også en enorm omstilling i mange av bedriftene. Alt tyder på at om nye 40 år ser næringslivet igjen annerledes ut. Det viktige er at regionen som bedriftene skal opererer i, fungerer optimalt i forhold til de omstillingene som kreves.

Konkurransen om kompetansen blir stadig tøffere og konkurransen om markedene blir stadig tøffere.

Sentraliseringskreftene er sterke både globalt, nasjonalt og regionalt. Hvis vår region skal henge med i svingene, må vi sørge for en mer effektiv og framtidsrettet infrastruktur, så fort som mulig.

Minuttene teller i næringslivets hverdag. Enorme mengder utstyr og varer transporteres til, fra og mellom bedriftene i regionen vår.

Når for eksempel et vogntog mister en ferje på veg med utstyr til et verft, kan bety at teamet som står og venter på utstyret går virkeløse i den ekstra halvtimen dette tar. Dette koster. Og dette reduserer konkurransekraften til verftet.

Når viktige prosjekter og oppgaver skal løses i en bedrift, er man avhengige av å hente inn den ypperste kompetanse. Jo større omland man kan rekruttere fra, desto større er sannsynligheten for å finne de beste kandidatene. Ferjene er barrierer i vegsystemet som reduserer omlandet bedriftene kan rekruttere fra.

Minuttene teller også i folks hverdag. Det er viktig å kunne ha en attraktiv jobb, og samtidig rekke hjem før barnehagen stenger eller for å se fotballkampen til ungene.

For de med spisskompetanse er det ikke nok å ha tilbud om én jobb for å flytte hit. Hvor lang er reisevegen til neste alternative jobb dersom man skulle ønske å bytte jobb? Ferjene er barrierer i vegsystemet som øker reisevegen til neste alternative jobb betydelig.

Dette svekker regionens attraktivitet overfor spisskompetansen. Og spisskompetanse trengs i utviklingen av næringslivet de neste 40 årene.

Regionen står foran en helt unik mulighet. Nasjonal Transportplan 2018–2029 åpner for at bygging av Møreaksen kan starte i 2022–2023 og slår fast at Hafast er neste prosjekt til realisering i Møre og Romsdal. En samtidig realisering ville vært en stor boost for hele regionen.

Disse to sambandene vil bidra til en av de største endringene i regionen vår noensinne. Det blir da mulig å reise uten å tenke på ferjetider gjennom de mest næringstunge og befolkningstunge områdene i fylket vårt. Omlandet som bedriftene kan rekruttere kompetanse fra øker betraktelig. Leveringspresisjonen av utstyr til industrien blir ikke ødelagt av vogntog på ferjekaia. Fisken kommer fortere fram til kundene. Næringslivet får bedre logistikk.

Folk som allerede jobber her får flere alternativer å velge blant. Folk som vurderer å flytte hit med spisskompetansen sin får en større trygghet i at de alternative jobbene finnes innen akseptabel reisetid.

Byene vil styrke seg, næringslivet vil styrke seg, lokalsamfunnene vil styrke seg og foreldrene kommer seg hjem til ungenes fotballtrening.

Nå vil Vegdirektoratet igangsette en analyse for å finne ut mer om hva et bedre ferjetilbud vil ha å si for samfunnet og om det er mulig å oppnå de samme effektene som ved fergeavløsning. Vi er sikre på at konklusjonene blir de samme som tidligere: Det å skape døgnåpne regioner og robuste bo- og arbeidsmarkeder langs E39 er både framtidsrettet og samfunnsøkonomisk fornuftig.

Fortsatt ferje vil aldri kunne gi de samme effektene som Hafast og Møreaksen.

Med ferje er vegen kun åpen noen få minutter per time. Da kan de reisende få bli med på en saktegående ferjetur mot høy betaling – gitt at det er plass på ferja.

Hva hadde skjedd om noe tilsvarende ble innført på E18 eller E6? Vegen var bare åpen hvert 20. minutt, da fikk 120 biler slippe forbi og kjøre de neste 5 km på førstegir mot å betale ca. kr 150 i billett. Det ville vært absurd. Like absurd som det kommer til å bli med tanken på å innføre ferje igjen på E39 etter at Hafast og Møreaksen har stått ferdig noen år.

Nå har regionen vår mulighet til å få et skikkelig løft gjennom Hafast og Møreaksen. Staten er med på laget. Nå må vi gripe muligheten og få bygd disse viktige prosjektene.