«Brusdals-vatnet og samferdsel»

Noen raske søk på nettet gir to klare utsagn om drikkevann og vern.

Brusdalsvatnet: Brusdalsvatnet er drikkevannskilde til rundt 50.000 innbyggere i Ålesund og Sula og reservevannskilde til Giske kommune.  Foto: Roger Engvik

 
Meninger

«Vann er vårt viktigste næringsmiddel og en forutsetning for all menneskelig aktivitet. I Norge har tilgangen på vann tradisjonelt vært god, og vi har utviklet en kultur som tar nok og godt vann som en selvfølge» og «Drikkevannskilder beskyttes ved at det legges restriksjoner på arealer rundt vannkilden».

Brusdalsvatnet ligger relativt lavt i forhold til de fleste drikkevannskilder – 26 meter over havet. Tidligere i år (2018) ble vatnet sjekket for mikroplast, og det har ved flere anledninger blitt stilt spørsmål om sikkerheten og kvaliteten på vatnet. Kilden er svært viktig, ettersom ca. 50.000 mennesker får sitt drikkevatn fra Brusdalsvatnet. Heldigvis har kvaliteten vist seg å være god.

Store mengder vann flyttes til tusenvis av hjem i Ålesund og Sula, men kilden har funnet sin plass og blir der værende.

Derved er det vi som bor i området, inklusive de som er satt til å bestemme hvordan vi best kan beskytte denne livsviktige kilden, som må tilpasse vår virksomhet så skånsomt som mulig.

E39 med sin store trafikk ligger relativt nær Brusdalsvatnet, og høgere i terrenget. Det er ikke gunstig. Å flytte all trafikk fra dagens trase vil være særdeles krevende, men det vil avgjort være mulig å redusere den.

Jeg vil fremheve tre tilpasninger som vil redusere trafikken ved drikkevannskilden.

1. Ved tilpasninger som blant annet å forbedre eller erstatte brua ved Taftasundet kan noe av dagens trafikk mot Moa/Ålesund ledes over Ellingsøya.

De som skal til Giske kommune (eks. flyplassen) er aktuelle, og langt flere kan bli aktuelle brukere av vegen, dersom det også etableres et tverrsamband mellom Ellingsøya og egnet sted på strekningen Olsvika–Gåseidvika.

2. Stamvegen ledes over Storfjordsambandet (Glomset) og videre mot Grodås, i stedet for langs Brusdalsvatnet/Moa/Vegsund/Hafast/Garnes i vest, før man vender mot sørøst mot Grodås. Vegen blir minst 3 mil kortere på det viset, og trafikken ved Brusdalsvatnet reduseres i henhold til tellinger om lag 10-15 prosent.

3. Ny trase for stamvegen kan ved tiltak på strekningen Magerholm–Glomset gi ytterligere trafikkreduksjon. De som skal til og fra Sula og områder som Vegsund, Blindheim, Flisnes og Emblem vil kunne bruke denne vegen i langt større grad enn nå forutsatt en viss oppgradering av nevnte strekning. Bedre spredning av trafikken, litt bedre for miljøet generelt, og drikkevannskilden spesielt.

Trase for stamvegen har innvirkning for punkt 2 og 3 og sparte kroner og veglengde er god samfunnsnytte, men det gjelder også for bedre forvaltning av drikkevatnet?

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!