Ålesund kirke sto ferdig og ble innviet i 1909. Det var den desidert dyreste bygningen som ble oppført i byen etter bybrannen i 1904. Det var gått fem og et halvt år siden den store ulykken, og det var en gjengs oppfatning at med dette gudshuset var gjenreisningen av byen fullført.

Ålesund kommune var byggherre. Politikerne stilte store krav til byens nye kirke og kommunen betalte dyrt for gildet. Arkitektkonkurransen forutsatte en kostnad på kr 150.000. Dette beløpet ble oversteget med 100 %. Kun det beste av materialer skulle brukes. Kommunen opprettet til og med et steinhuggeri som finhugde all marmoren til kirkens fasade.

Resultatet ble et særpreget verk som vakte oppmerksomhet. Keiser Wilhelm II som avla et besøk i kirka noen uker før innvielsen i 1909, lot seg imponere og uttalte: «Dette er ingen alminnelig landsbykirke».

Han likte den så godt at han ga tre store glassmalerier til kirka. Påbegynt og bygget på den tid da Norge ble en selvstendig nasjon, trodde og håpet mange at Ålesund kirke skulle danne grunnlaget for en ny nasjonal kirkearkitektur, men den var for krevende til det.

Kirkens arkitekt, Sverre Knudsen, som den gang bodde i Kristiania, tegnet absolutt alt fra kirkespir og trappeinnganger til alterduk og altersølv. Hans mesterverk høstet rosende omtaler. Jeg har hatt fornøyelsen av å arbeide med arkitektens tegninger og kan garantere at ikke en detalj har unngått hans oppmerksomhet, verken i eksteriør eller interiør.

Personlig avla han kirka bare ett eneste besøk under byggeperioden. Fordi det var uenighet om fargevalg og hva slags grønnfarge gulvet skulle ha, krevde formannskapet at han skulle komme til byen og avgjøre saka. Og han kom.

Respekten for hans profesjonalitet var så stor at da kirka 30 år senere fikk nytt orgel av konsul Aksel Holm og fru Gunvor, ble intet gjort uten Knudsens samtykke. Han tegnet også den nye orgelfasaden.

Kirkens eksteriør og bygningskroppen har vært uforandret til denne dag. Nå står det i fare for endring. Ålesund menighet og menighetenes fellesråd søker dispensasjon fra reguleringsplanen. Kirkevergen oppfatter det som en bestilling av en ombygging, og anbefaler i skrift og tale en rampe i to løp ved hovedinngangen mot øst. Kirkevergen (!), som er satt til å verne og verge om kirkebygget. Nå skal hovedinngangen – den symmetriformede østfasaden og den mest fotograferte del av kirkens fasade – tillegges et fremmed element.

«Den nye rampen er et nytt element på bygget og en massiv tilføyelse» heter det i søknaden, godkjent av menighetsråd og fellesråd. «Massiv». De vet altså hva de gjør, så tilgi dem ikke. Og det er ikke bare en rampe i to løp med rekkverk som skal bygges. Søknaden går også på at eksisterende trapp skal skyves ca. én meter fram for å lage et tilsvarende større repos utenfor inngangsdøren. Og med utvidet repos følger tilsvarende forlengede vanger på hver side av trappen.

Kirkens arbeidere har hatt problem med å ta imot besøkende i rullestol i alle år. Jeg selv er én av dem. Som vikar for kirketjener gjennom en tiårs-periode (1964–1974) i gymnas- og studietid har jeg tatt inn rullestoler gjennom alle tre publikumsinngangene, nord, syd og øst.

Det var ikke lett, men lettest på nordsiden. Der var den opprinnelige forskjellen fra utendørs bakkenivå til det grønne kirkegulvet bare 0,5 meter. I dag er det bare 29 cm.

Nå har der i mange år vært tilrettelagt for rullestoler.

Problemet må løses, men ikke ved å stille ultimatum slik Kirkevergen gjør. Kirkevergen og hans bestillingsgiver må tåle å høre at der er flere hensyn å ta i saka enn universell tilgjengelighet.

I dag verner man om kulturminner og forringer dem ikke. Byens prektigste bygning må ikke ramponeres. Jeg slutter meg til Kong Haralds ord i hans nyttårstale for noen dager siden. Sitat: «Kulturskatter skal vi verne om og bringe videre.»

Biskop og Riksantikvar har godkjent planene, men det er ikke disse som bestemmer. Det er de folkevalgte.

Jeg ber medlemmene av kommunens Plan og byggesaksutvalg om å forhindre søkerens kulturvandalisme.

Vennligst avslå kirkens søknad om dispensasjon. Lytt til Kong Harald. Stopp rampen!

Rampen: For å bedre tilgjengeligheten til Ålesund kirke for bevegelseshemmede, er det foreslått å bygge denne rullestolrampen. Byens prektigste bygning må ikke ramponeres», skriver Kjell Skorgevik ber om at politikerne avslår kirkens byggesøknad. Ill: Olset AS Foto: Ingeniørfirma Olset