KrF vaklet inn i regjering med det som kanskje er historiens tynneste mandat. Med et landsmøtevedtak om ikke å gå i regjering med Frp, med en uravstemming blant grasrota som ble «vunnet» ved at Rogaland bedrev flertallsdiktatur med nåværende konstituert leder Olaug Bollestad musestille i salen, med et abort-innspill via Høyre som «maktfraksjonen» måtte vite ikke ville føre til noe, og med et knappest mulig flertall i landsstyret for godkjenning av regjeringsforhandlingene. For meg er det skremmende og milevis fra min definisjon av kristen politikk.

Da KrF i forrige periode inngikk en avtale om å være et slags støtteparti for Solbergregjeringen i Stortinget, meldte jeg meg ut av partiet etter mer enn 40 års aktiv innsats som styremedlem og folkevalgt. Jeg kunne ikke være medansvarlig for en kurs med Frp ved roret.

Da Knut Arild Hareide i høst presenterte sin bunnsolide analyse av samfunnsutviklingen og kursvalg, ble jeg rett og slett begeistret. Jeg så nye muligheter til veivalg og påvirkning i en ny tid. Jeg så engasjement fra mennesker som ville utvide og anvende kristen etikk på annet enn formålsparagrafer.

Jeg så for meg et inspirert og fremtidsrettet Kristelig Folkeparti. Vi fikk et Kristelig Høyreparti. Som nå må stå skulder ved skulder med Frp, Høyre og Venstre som en flertallskonstellasjon. Som må gå for mindre skatt fra de rikeste til fellesskapet, trangere port for mennesker i nød til å søke tilflukt i landet, stengte muligheter for å stramme inn på tilgangen til alkohol - årsaken til landets største sosiale problem. 8 tvillingaborter er tragisk, men hva med de 80 000 barna som gruer seg til jul og ferier på grunn av foreldres alkoholbruk? Kanskje det er nok at de får litt mer barnetrygd?

En av landets dyktigste og høyest ansette partiledere er ute av det politiske sentrum. Det er en tragedie for KrF – og for Norge. At min andre medlemsperiode bare ble på noen få måneder, er ingen tragedie, verken for partiet eller for landet. Men det gjør meg trist at makt er viktigere enn ideer, og posisjoner er viktigere enn hverdagspolitikk for dem som trenger det mest. Exit Kristelig Folkeparti. Kristelig Høyreparti er ikke svar på dagens og morgendagens utfordringer.