Andelen kvinner og menn med høyere utdanning har vært økende de siste årene, viser Statistisk sentralbyrå (SSB) sine indikatorer for kjønnslikestilling. Andelen menn med høyere utdanning var 29,5 prosent i 2017, mens andelen kvinner var 37,2 prosent.
Det er positivt at stadig flere tar høyere utdanning, da flere jobber krever stadig mer kompetanse. Det er også positivt at stadig flere kvinner tar høyere utdanning.
Men at kvinner nå så tydelig drar fra menn i utdanningsnivå er bekymringsfullt. Siden midten av 1980-tallet har kvinner vært i flertall i høyere utdanning, og seks av ti studenter ved universiteter og høgskoler i dag er kvinner.
Tall fra SSB viser at kvinner hadde høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.
Det er særlig i kommuner i de nordligste fylkene at forskjellen i utdanningsnivå er stor. Av de 20 kommunene der kjønnsforskjellen er størst, ligger 14 kommuner i Nordland, Troms eller Finnmark.
Kvinneflertallet i høyere utdanning er ikke spesielt for Norge. Rapporten Education at a Glance 2017 viser at i de fleste OECD-landene er flertallet av nye studenter kvinner.
Over 90 prosent av alle 16-18-åringer i Norge var i videregående opplæring i 2018, og omtrent like mange gutter som jenter. Men vi ser at jenter og gutter skiller lag i studievalg allerede før de søker høyere utdanning. Mens jenter er i flertall på studieforberedende utdanningsprogram, er gutter i flertall på yrkesfaglige utdanningsprogram.
Jenter og gutter velger ulike retninger også innenfor yrkesfag, noe som ses igjen i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Jenter fullfører derimot videregående opplæring i større grad enn gutter; forskjellen er på hele 10 prosentpoeng.
Diskusjonene har gått høyt det siste året med hensyn til å gi menn tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning på studier med kvinneflertall. Jeg mener det i beste fall blir symptomlindring, ettersom årsaken antakelig ligger allerede i grunnskolen.
For mange gutter blir hengende etter allerede der.
Antall barn som får diagnoser i grunnskolen har eksplodert. Antall personer med diagnosen ADHD i Norge har økt fra 11.000 til over 42.000 de siste ti årene, og gutter er overrepresentert. Det stilles nå spørsmål ved om alle disse diagnosene er reelle. Folkehelseinstituttet har gjennomgått journalene til 549 barn under 12 år som har ADHD-diagnose.
Konklusjonen er at mange av diagnosene ikke er godt nok dokumentert. Samme utvikling ses i vårt naboland Danmark. Nyere dansk forskning viser dessuten at flere barn får diagnoser når antallet voksne per barn blir færre i barnehage og skole. Antallet danske barn som får diagnoser har økt med 43 prosent på seks år.
Læringsformer som er tilpasset rolige jenter, passer sjelden til gutter med mye energi, og ofte ligger guttene etter jentene i modning i disse viktige skoleårene. Det er på tide å innse at gutters biologiske forutsetninger er annerledes enn jenters.
Tidlig innsats i grunnskolen for å møte barnet der det er, med nok ressurser og læringsformer tilpasset barnets forutsetninger, er avgjørende for utvikling og skolemestring.
Det er bekymringsfullt at gutter blir i mindretall i høyere utdanning, spesielt dersom det skyldes forhold i grunnskolen. Det er et mål at alle barn skal få like muligheter.
Samtidig må det understrekes at det slett ikke er et mål at alle skal ta høyere akademisk utdanning. Tvert imot ønsker vi at enda flere både gutter og jenter skal ta yrkesfaglig utdanning. I den sammenheng er det verdt å merke seg at ved å gi høyere yrkesfaglig utdanning reell status som høyere utdanning, vil vi antakelig se et noe mer nyansert bilde i forhold til fordelingen av utdanningsnivå mellom kvinner og menn.
Til slutt kan det jo også nevnes at til tross for at kvinner siden midten av 1980-tallet har vært i flertall i høyere utdanning, var kvinners andel av menns lønn fremdeles bare 87 prosent i 2017, ifølge tall fra SSB. Så menn er fremdeles lønnsvinnere, selv om de har lavere utdanning enn kvinner.
