Grønt skifte i internasjonal skipsfart:

Leserinnlegg: «La oss gjøre en forskjell»

Norge er en av verdens fremste sjøfartsnasjoner. Det betyr at vi kan ta et lederskap for det grønne skiftet i internasjonal skipsfart.

Hybrid: Stadig flere fartøy bygges med lavutslippsteknologi. Hurtigruta «Roald Amundsen» som bygges ved Kleven Verft får et hybridsystem med dieselmotorer og batteripakker og reduserer drivstofforbruket og CO2-utslippene med 20 prosent. Illustrasjon.: Hurtigruten  Foto: Hurtigruten

Meninger

Fokuset på miljø og bærekraft blir viktigere og viktigere, både for samfunnet, men også for næringslivet. Daglig diskuterer jeg disse spørsmålene med ulike næringslivsledere.

Mange spør seg selv hvor de kan bidra. Skipsfartsindustrien står for ca. 2,5 prosent av alt klimautslipp i verden, ifølge den Internasjonale Maritime Organisasjonen i FN (IMO).

Deres antakelse er at dette tallet vil kunne stige med mellom 50 og 250 prosent fram mot 2050. Dette bekrefter at denne næringen virkelig må gjennomføre klimatiltak. Foreløpig er det lite som gjøres for å redusere disse utslippene internasjonalt, til tross for at dette tallet kunne blitt redusert med inntil 75 prosent ved å bruke tiltak og teknologi vi allerede har tilgang på, ifølge IMO.

Samtidig finnes det lyspunkter. Norge har allerede gått foran og starta et arbeid som vekker internasjonal oppmerksomhet. Regjeringens krav om at alle nye ferjer skal være null- og lavutslipp gir resultater. I 2021 vil Norge ha mer enn 60 ferjer drevet av batterier.

Hurtigruta er et eksempel på et annet rederi som har tatt miljøspørsmålet på alvor. Søsterskipene Roald Amundsen og Fridtjof Nansen bygges med et hybridsystem med dieselmotorer og batteripakker som reduserer CO2-utslippet og drivstofforbruket med 20 prosent. Vi kan være stolt av at disse skipene bygges i vårt nærområde på Kleven verft.

På samme måte ser vi også at diskusjonen om landstrøm for cruiseskip stadig får mer spalteplass. Cruiseskip er svært belastende for nærmiljøet, ikke bare på grunn av CO2-utslippet, men også fordi tradisjonelle brenselsmotorer slipper partikler ut i luften som er helseskadelige. Ved hjelp av strømforsyning fra land kan utslippene reduseres til nærmere null, mens skipene ligger til kai.

I det grønne skiftet må man også tenke helhetlig rundt transportløsninger. Skipsnæringen kan spille en viktig rolle for å avlaste andre typer transport. Ett stort lasteskip kan erstatte opptil fire hundre trailere. Regjeringene har også satt i gang en egen satsing for å få godstransport over fra vei til sjø.

Dessverre har det ikke skjedd så mye på miljøsiden når det kommer til konteinerskipene internasjonalt. Et unntak er søsterskipene Kvitbjørn og Kvitnos, to av Norges mest miljøvennlige fraktskip, utviklet ved hjelp av norsk teknologi.

I tillegg til å seile på flytende naturgass er skipene utformet med en spesiell skrogform, motorsystem og anlegg for kraftproduksjon. Skipene deler også data i sanntid med NTNU Campus Ålesund, der ingeniører via satellitt bidrar med å optimalisere innstillinger som fart og kurs opp mot forholdene. Sammen gjør dette at skipene vil ha 35 prosent lavere klimautslipp sammenlignet med tradisjonelle skip.

Denne type initiativer trenger vi flere av, men disse er dessverre unntakene i internasjonal skipsfart. Mye av årsaken til rederienes manglende satsinger på miljøvennlige skip er finansieringsordningene. Derfor har vi i Danske Bank engasjert oss i Grønt Kystfartsprogram. Et samarbeid mellom flere ulike ekspertmiljøer, som Veritas og Norges Rederiforbund. Sammen jobber vi mot et felles mål om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart i Norge, drevet med null- og lavutslippsløsninger. Som bank bidrar vi som ekspert på økonomi, lønnsomhet og finansiering.

Derfor er vårt bidrag til løsningen å undersøke hvordan Norge nå og i fremtiden kan bli bedre på å finansiere, substituere og skape riktige finansieringsmekanismer for grønn skipsfart. Foreløpig er undersøkelsene våre entydige: Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlig. Ennå. Vi må ikke bare endre dette, men vi må også gjør det lønnsomt å bytte ut gamle, «brune» skip med nye «grønne».

Derfor trenger Norge nye ordninger som gjør det mer lønnsomt og sikkert, både å investere i og å bidra til å utvikle nye løsninger. Rederiene og vi som bank trenger at støtteordninger som Innovasjon Norge og Enova, både i Norge og EU, kommer på banen også her.

Norge har allerede vist at miljøsatsinger fungerer og vi har vært en internasjonal ledestjerne når det kommer til overgangen til elbiler og ferjer for maritim persontransport. Her har Havila Kystruten vært blant dem som har satset stort. Men batteriteknologi er ikke nok for å seile lange strekninger på de sju hav. Nå trenger vi enda mer trykk i satsingen på grønn skipsfart.