Fødetilbudet var foreslått samlokalisert ved Molde sjukehus. Samlokalisering er tydelig forankret i utviklingsplanene for Helse Møre og Romsdal. Allikevel får forslaget en voldsom reaksjon i befolkningen. Med det som bakteppe må det være lov å stille spørsmål om Sjukehuset Nordmøre og Romsdal er sterkt nok forankra i befolkningen til å realiseres. Er det ikke det, vil slike reaksjoner vedvare ved alle omstillinger framover.

Resultatet av styrets behandling er trolig at vi vil få en voldsom polarisering om tjenestetilbudet i Møre og Romsdal. Styret har her gitt åpning for omkamper på godt faglige funderte saker. Alle spesialisttjenestetilbud er viktige for folk, der folk bor. I så måte kan en ikke skille mellom føden i Nordmøre og Romsdal eller psykiatritilbudet på Sunnmøre. Et styre som styrer etter innfallsmetoden og hvilken retning vinden blåser, er dømt til å mislykkes.

Vi må være så ærlige på at det er en illusjon og tro at alle omstillinger skal gjøres på Sunnmøre. Det er ikke bærekraftig, og vil etter hvert skape sterke reaksjoner innad i foretaket.

Nedleggelse av DPS på Sjøholt kan være kritisk hvis sengene blir fjernet før ambulant team er etablert og fungerer. Derfor er vi kritisk til rekkefølgen av tiltak. En bør først etablere ambulante team, deretter fjerne senger som er overflødige. Det vil ta litt tid å innarbeide en kvalitativ god tjeneste. Helseminister Bent Høie har gitt klar melding gjennom foretaksprotokollene om å prioritere psykisk helsevern og rus. Vi er usikker på om styret følger denne innstillingen.

At Mork og Aure ble utsatt, var heller ingen overraskelse. Mork hadde klar anbefaling fra ROS-analysen om at institusjonen måtte bestå. Dette var også godt forankra i fagmiljøet. Nedleggelse av Reumatologisk sengepost i Ålesund er gått under radaren. Dette rammer en svært sårbar pasientgruppe som burde være skjermet. Dette er heller ikke styrebehandlet.

I 2017 hadde vi en stor og grundig gjennomgang av reinhold i Nordmøre og Romsdal. Da kom de fram til at å privatisere var uaktuelt. I tillegg ble det fra avdelingssjefen gitt uttrykk for at det var lite lønnsomt. Fagforbundet er derfor litt undrende til hva er skjedd siden 2017. Nasjonalt ser vi en motsatte trend. Flere og flere av helseforetakene finner det lukrativt og drive reinhold i egen regi.

Når Helse Møre og Romsdal har bestemt seg for å fokusere på kostnader for reinhold, er det et klart krav fra Fagforbundet å se på hele Helse Møre og Romsdal, og da er det like viktig å vurdere reinhold i egen regi som å privatisere.

Nå har det vært en ensidig økonomisk vurdering som i beste fall kan virke direkte useriøs. ROS-analysen viser også at renholdspersonalet utfører en rekke oppgaver som må gjøres av annet helsepersonell som sjukepleier og helsefagarbeidere, om renholdsoppgavene blir privatiserte.

Vi veit at det i helseforetaket har vært en oppgaveglidning som spesielt sjukepleiere har reagert på. Dette fordi de mener at dette er oppgaver som ikke er sjukepleierfaglige. Vi ser i statistikk (SAMDATA) at det i Helse Midt Norge, og også i Helse Møre og Romsdal er overrepresentert i bruk av høyskole utdanna helsepersonell. Dette blir det enda mer av når vi forfordeler oppgavene på denne måten uten å vurdere bruken av alternativ kompetanse.

Vi mener at prosessen har vært rigga på en måte som er et klart brudd med drøftingsplikten i hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven.

I forbindelse med kvalitetsindikatoren for antatt skade på pasienter i Helse Møre og Romsdal, som kan være på formidable 900 millioner, er reinhold for god hygiene, som igjen er forebygger infeksjoner.

Vi kan snakke om bedre trivsel, men for døve, overordnede ører. Vi kan understreke betydningen av fagets plass, medvirkning og samhandling, men ser at oppdraget fra oven blir stadig mer detaljert innrettet – uten hensyn til hverdagen i sjukehusene.

Avstanden fra toppledelsen til de på gulvet er urovekkende stor. Både ansatte og ledere på et lavt nivå blir skvisa i dette systemet. Vi har hørt alle typer ansatte, og tillitsvalgte på både, kirurgisk – og medisinsk avdeling i Ålesund slå alarm og varsle om uholdbare forhold, uten at dette går videre inn på dem som styrer.

Vi trenger ikke færre, men flere ansatte, både sjukepleiere, helsefagarbeidere, portører og assistenter for å bli rasjonelle i arbeidsoppgaven.