Neste år er det 75 år siden frigjøringen. I den anledning diskuteres utgivelse av et eget frimerke, og spørsmålet er hvem av våre krigshelter som skal pryde frimerket. Krigsheltene var mange, og rangering kan være vanskelig. Imidlertid hersker det ingen tvil om at det var krigsseilerne som bidro mest til krigens utfall. Historieprofessor Ugelvik Larsen fra Bergen er spesialist på krigshistorie. Han har fremmet forslag om Shetlands Larsen som frimerkemotiv. Det vil imidlertid forståsegpåerne i Oslo ikke vite noe av. Det er nok Gunnar Sønsteby eller Max Manus som nok en gang skal trekkes frem. Jeg skal ikke trekke deres innsats i tvil, men det var på ingen måte Sønsteby, Manus og ”Gutta på Skauen” som vant krigen. Etter all glorifiseringen opp gjennom årene er det kanskje ikke så rart at noen tror at det var slik det var.

For 10 år siden gikk Max Manus-filmen sin seiersgang over det ganske land. Her ble hjemmefrontens innsats igjen forherliget. I ettertid har det kommet frem at flere av episodene som i filmen ble tillagt disse personene faktisk ble utført av helt andre, personer som etter krigen ble tiet ihjel og utelatt fra historien fordi de hadde politiske preferanser som ikke passet maktelitens verdensbilde. I tillegg er det en kjensgjerning at den virkelige fronten var på havet. Men også deres innsats ble tiet i hjel og ”glemt”.

I etterkant av Max Manus filmen skrev pensjonert kommandørkaptein Ingvald Lunde om disse glemte heltene: ”Ved krigens slutt kokte Norge over av glede. Hjemmefronten, sabotørene, ble hyllet for sin innsats som om det var disse som hadde befridd oss. Da krigsseilerne fra Handelsflåten og Marinen kom hjem etter sin heltemodige innsats, var feiringen over.” Det hadde han rett i, og det bør mane til ettertanke.

Dette er en urett som har fått leve helt opp til våre dager, og Lunde understreket den gang at alle som så Max Manus- filmen burde minnes om dette. ”Spesielt bør de av oss som ikke har hatt kontakt med krig og elendighet i vårt land få øynene opp for at storkonflikter ikke løses med James Bond-opptreden av enkeltpersoner”.

Gullkalvstatus

”Forfatteren Erling Fossen tok i en kronikk i Aftenposten desember 2009 et skarpt oppgjør med glorifiseringen av motstandsbevegelsen i Norge under krigen. Hans kritikk rammet spesielt to bøker om motstandsbevegelsen, og han er tydelig kritisk til at Max Manus- filmen skal heves opp til ”gullkalvstatus.” Fossen mente at hovedgrunnen til glorifiseringen var å dekke over den bedrøvelige norske krigsinnsatsen og karakteriserte mesteparten av deres aksjoner som vellykkede guttestreker som utløste store tragedier for sivilbefolkningen ved tyskernes gjengjeldelse. Europa ble reddet av USA, ikke av Gunnar Sønsteby og Max Manus, hevdet han. Jeg er enig i at Europa i stor grad ble reddet av USA, men Storbritannias innsats og Norges deltagelse på havet bidro også sterkt. Den norske regjeringen administrerte under krigen over 1000 norske skip i utenriksfart. Skipene fraktet materiell og olje mellom de allierte, med Atlanteren som viktigste transportvei.

Kostet dyrt

Norges fremste innsats under siste krig var altså på havet. Det var her motstanden virkelig monnet og det var her den virkelige fronten var. Norske tankskip transporterte 40 % av Storbritannias olje. Admiral Sir Charles Dickens, Royal Navy, uttalte i BBC i 1941: ”Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne bedt Hitler om hans betingelser.”

Men det kostet. Hundrevis av skip og tusener av menneskeliv gikk tapt. Mange av krigsseilerne som overlevde krigen, fikk ettervirkninger av de umenneskelige påkjenningene de var påført. Det norske folk ble aldri gjort kjent med sjømennenes innsats. Det vokste derfor frem en front mellom de som kjempet ute og de som kjempet hjemme. I tillegg måtte krigsseilerne etter krigen kjempe i årtier for å få anerkjent sine rettigheter.

Ingvald Lunde pekte for 10 år siden også på at inntektene fra handelsflåten la det økonomiske grunnlaget for den norske krigføringen ute, og førte til at regjeringen i London under krigen hadde en uavhengig økonomisk posisjon:

”Med disse inntektene kunne regjeringen innfri dyr utenlandsgjeld fra 1920-årene, bygge opp betydelige valutareserver og kjøpe opp store varelagre som ble innført til Norge straks etter frigjøringen. Det bidro til at forsyningssituasjonen i Norge i 1945 var langt bedre enn i mange land som hadde vært okkupert.”

Krigsseilerne talte tusener, og det kan være vanskelig å profilere et ansikt som skal representere dem. Shetlands Larsen kan utmerket godt være en flott representant for krigens helter til sjøs, en langt bedre representant enn nok en av ”Gutta på Skauen.”

----------------------

Les flere innlegg på smp.no!

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!