Møtet i Ålesund bystyre 6. juni var en bisarr forestilling. Kjærlighetserklæringene til Brosundtunnelen ville ingen ende ta.
Alle elsket Brosundtunnelen!
Alle la sjel og framføringskraft i et løfte om at Brosundtunnelen vil bli bygd!
Alle understreket hvor viktig den var!
Det minnet meg om gutten som var på besøk hos jenta si. Utover kvelden ble flommen av varme ord stadig sterkere. Han kunne ikke finne store nok ord til å beskrive hvor høyt han elsket henne.
«Du er det vakreste jeg vet! Det finnes ingen som deg! Jeg elsker deg høgere enn noe annet. Jeg er villig til å gå gjennom ild og vann for deg. Ingen ting skal skille oss!»
Da han skulle gå hjem for kvelden, sa han: «Jeg kommer igjen i morgen – hvis det ikke regner»
Verbal kjærlighet er lite verdt hvis den ikke følges av handling. Det kan nok hende at handling fører til at vegen til målet blir preget av haglbyger og stormkast, ja, kanskje også rasende tornadoer. Men hvor hadde vi vært i dag, både i Ålesund og i Norge, om ikke noen uredde talspersoner vågde «å tale Roma midt imot», som det står i vår stolte nasjonalsang.
Vi har et lovfestet lokaldemokrati i landet vårt, tuftet på ideen om at de som utgjør et samfunn, vet best hva som tjener samfunnet.
Det er ingen konge i Molde eller stattholdere i ulike direktorater som skal avgjøre hva som er best lokalt.
Et rakrygget politisk miljø lar ikke kjærligheten bli påvirket av en regnskur, men står opp mot småkonger og stattholdere – og statsråder om det er nødvendig – og med lokalbefolkning, næringsliv og nødetater i ryggen, og nakne fakta og ubøyelig kampvilje som våpen, og sier: «Dette vet vi best!»
Dessverre har verbalelskerne av Brosundtunnelen lagt en torpedo under arken. For Brosundbru nr. 2 er ikke tatt ut av pakken. Mange flere enn meg er redd for at blir den først bygd, kommer det aldri noen Brosundtunnel. Da har man iallfall midlertidig bedret trafikkflyten gjennom Norges smaleste bysentrum.
Og da er vi kommet inn i en diger ny kommune, som helt sikkert også har presserende trafikale problemer som må løses. Miljøproblemer og sikkerhetsutfordringer må men regne med i et bysentrum, og byutvikling i Nye Ålesund får andre dimensjoner enn i det lille, sjarmerende sentrum i «gamlebyen».
Kødannelsene er flytta litt ut av syne, både østover og vestover, så de er ikke like provoserende. Nå må folk på Aspøya og Hessa slutte å syte!
De har jo fått en bru nr. 2, og hvis næringsfolk der ute fremdeles ikke er fornøyd, får de satse på ferje fra Skarbøvika til Blixvalen, slik Statens vegvesens framtidsplanleggere foreslo for noen år siden …
