I Hoems roman «Kjærleikens ferjereiser» heter tettstedet Ramvik. Det befinner seg et sted på Nordvestlandet. I handlingen møtes den gamle poståpneren, den opprørske unggutten og den fortvilte lærerinnen. Rutebilkafeen er et samlingspunkt, og livet er på mange måter styrt av ferjetidene.

Dette var midt på 70-tallet. Og noen kan sikkert kjenne seg igjen. Når du tar ferja fra Molde kommer du til Furnes. Rutebilkafeene rundt omkring er borte og livet er ikke lenger styrt av ferjetidene. Om det er kjærligheten til ferjene, eller en sunn mistro til om det er mulig å hoste opp et stort antall milliarder kroner for å krysse Romsdalsfjorden, vet vi ikke. Men dagens meningsmåling gir et tydelig signal. Det er langt flere som vil ha et forsterket ferjetilbud over Romsdalsfjorden, enn de som vil gå i gang med et Møreaksen eller Romsdalsaksen.

22 prosent av de spurte i Sunnmørspostens meningsmåling sier de vil ha Møreaksen. 24 prosent svarer Romsdalsaksen og hele 35 prosent peker på et forsterket ferjetilbud. Ikke bare det, sammenlignet med en tilsvarende måling i november i fjor, er det tre prosentpoeng flere som nå peker på et bedre ferjetilbud som sitt alternativ.

Den tause majoritet

Og mens høylytte mannfolk, ja det er faktisk stort sett det, slåss med nebb og klør for å vinne gehør for sin akse, så er det en stor og temmelig taus majoritet som mener at flere ferjer kan gjør jobben med å få folk over fjorden minst like bra.

Den store tause majoritet er ofte en kraftig undervurdert størrelse. Det være seg i debatten om bompenger, klimasaken eller vegbygging.

I fogderi- og ferjefylket Møre og Romsdal hører enighet om vegstrekninger til sjeldenheten. Når sjølvaste Romsdalsfjorden skal krysses kommer hele spekteret av konspirasjonsteorier og mistro til overflaten.

Er ikke Møreaksen egentlig en sammensvergelse mellom Helge Orten fra Midsund og Molde-ordfører Torgeir Dahl for indirekte å skaffe bedre veger rundt Molde?

Nordmøringene kaster seg på. De vil ha Romsdalsaksen slik at de kan svinge til venstre rett etter det sterkt mislikte sjukehuset på Hjelset og slippe å se snurten av Molde sentrum.

Noen sunnmøringer mener at Romsdalsaksen er bedre fordi det kan føre til opprustning av deler av eksportvegen mot Dombås. Dessuten blir den aksen billigere, mener noen, uten at prisen er seriøst regnet på.

Når en er usikker på om argumentet for Romsdalsaksen holder, kommer fortellingene om de undersjøiske tunnelene på Møreaksen, hvor farlige de er og at ingen vil ha dem. Undersjøiske tunneler på Nordøyvegen er greit. En undersjøisk tunnel mellom Sula og Gåseid er greit. Men de på Møreaksen er farlige. De må stoppes.

Et spøkelse

Bak alt dette lurer et stort spøkelse. Molde kommer for godt ut om Møreaksen bygges. Møre og Romsdal er fylket der en mistanke om at et fogderi kommer bedre ut enn et annet, ikke blir forbigått i stillhet.

Debatten om ferjefri E39 noen gang faktisk blir ferjefri, fikk en ny omdreining torsdag. Da fikk samferdselsminister Jon Georg Dale på bordet en ekspertrapport som stiller store spørsmål om det er framtidsrettet bruk av fellesskapets midler å bruke flere hundre milliarder på å krysse alle fjordene på Vestlandet med bruer eller tunneler. Folkene bak rapporten mener selvgående elektriske ferjer både er billigere og mer framtidsretta. Kanskje det kan bli et slags minste felles multiplum for fogderifylket Møre og Romsdal.

I Kjærleikens ferjereiser handler det om vanlige menneskers liv, utfordringer og kjærlighet. Den omtanken folk har for hverandre, blir synlig når livet setter dem på prøve. Ferjereisene fører folk sammen. Men kommunen er truet av moderniseringsspøkelset, og at kommunestyret holder kortene tett inntil brystet, skaper mye utrygghet i bygda.

Hoems 70-tallsroman er fortsatt aktuell. Du får kjøpt den for 99 kroner på nettet.