Vi er tilsynelatende inne i siste delen av en industrialisert periode på Jorden.

Det brukes store mengder av materielle ressurser på produksjon av alle mulige finurlige ting som vi egentlig ikke har bruk for og som etter kort tid havner på søppeldynga.

Vi har i dag størstedelen av vår oppmerksomhet rettet mot øyeblikkets muligheter for å tjene mest mulig penger på det vi kan utrette i vårt daglige virke.

Dette er vel og bra så lenge vi samtidig har evne til å se litt inn i framtiden, der utsiktene på verdensbasis er ytterst usikre når det gjelder matproduksjonen til den sterkt økende folkemengden.

Vi som bor i det pengerike Norge tror vel at vi i all framtid bare kan gå i butikken og kjøpe det som er nødvendig til livets opphold, men vi må ta lærdom av tidligere perioder der butikkene praktisk talt ikke kunne tilby matvarer til det norske folket.

I dagens samfunn er vi i en helt annen situasjon enn tidligere, fordi vi i Norge har koblet ut tankevirksomheten mot framtiden og bygger ut store matjordarealer til tekniske anlegg som det om relativt kort tid mest sannsynlig ikke vil bli behov for.

I Norge er under tre prosent av landets totale areal mulig å produsere matvekster på, men denne arealdelen minker raskt fordi det er enklere og «billigere» å bygge på arealer som praktisk talt allerede er ferdig planerte.

Vi er meget uheldige som har en svak og tafatt regjering som mangler sidesyn når det gjelder framtidens matproblemer som snart velter innover oss med full tyngde.

På verdensbasis er det allerede ca. en milliard mennesker som ikke har nok mat til livsopphold, og når folketallet er sterkt voksende og mattilgangen er sterkt minkende, så ser vi nødvendigheten av å ta vare på og utvikle videre de produktive matjordressurser vi har i dag.

Det er mange land i verden som forlengst har innsett dette, og de prøver så langt det er mulig å forebygge videre ødeleggelser av verdifull jord for matproduksjon.

Her på berget lar vi bare humla suse, til tross for at vi har verdens største kapitalreserver pr innbygger. Men uheldigvis har «staten» hånd om storparten av dette , slik at landets kommuner må stå med lua i hånden for å få et lite bidrag til sin nødvendige drift.

Nå er det slik at stat og kommune er det samme folket, og vi må ha det klart for oss at de folkevalgte personer i samfunnsstyringen er våre tjenere og har plikt til å bruke tilgjengelige ressurser til beste for alle.

Vi ser stort oppslag på nettet som viser at finansministeren shopper eiendom for en milliard (ett-tusen millioner) i uken, uten at folket i Norge får informasjon hva det egentlig dreier seg om.

Dette er en skammelig oppførsel, sett i relasjon til at kommunene må bygge på ferdig planert matjord for å spare noen kroner på kort sikt.

Det er derfor nødvendig at kommuneadministrasjonen får en langt større innflytelse over de statlige kapitalmidlene.

Per SandvikGursken

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til debatt@smp.no